Stabeistet våkna..

Sist vinterferie hadde jeg store planer om å komme meg ut på ski, men planene mine blåste bort med vind og dårlig vær. Da vi i dag våknet opp til sol fra skyfri himmel kunne jeg ikke la muligheten gå fra meg. Etter frokost hjemme og litt barnetv, ga ungene klar beskjed om at nå var de klar for barnehagen. Mathea var overklar til å få vite hvilke nye regler de skulle få på kvithuset nå som Gøril skal jobbe der. På med klær og sko, Mia med skisko og ski på, så labba vi til barnehagen. Etterpå var det hjem å leite i boden etter telemarkski og sko. Tørka støv av de og fant frem noen skifeller fra mange år tilbake.. De virka til jeg kom 1/4 av løypa.. Jaja, da havna skien på nakken og jeg bar de videre. Tenkte hele tiden at jeg bare skulle på neste haug, så neste.

Etter ei stund hadde jeg egentlig bestemt meg for at jeg skulle stoppe. Ikke det letteste jeg har gjort - å grynne med alpinsko oppgjennom skogen med ski på nakken.. Men bilde jeg hadde hatt i hodet mitt da hjem gikk hjemmefra var ikke fra skogen.. Det var av meg, stående på toppen og nyte utsikten mot Sletta og Rya. Så jeg beit sammen tennene og traska videre.. Den ene skiskoen gnegde på leggen, men svarten å! Jeg skulle opp. Ei ørn fløy forbi, det samme gjorde noen ryper. Eller, de spratt opp fra snøen noen meter fra meg. Med radio P1 i øret følte jeg meg litt som ei gammel kjerring der jeg vandret sakte oppover. Å høre på Nordaførr gjorde ihvertfall at jeg glemte litt hvor tungt det var.

Følelsen da jeg kom opp var ubeskrivelig!! Kunne nesten kjenne at fregner poppa frem på nesen og angret på at jeg ikke hadde tatt med kakao og brødskiver, men jeg hadde jo ikke tenkt at det skulle ta 2 t opp..
Utsikta var upåklagelig, hjemover!

Å komme seg opp var tungt, men gikk jo greit. Å kjøre nedover ble plutselig en litt skremmende tanke. Jeg er ikke akkurat den mest erfarne nedoverski-kjøreren. Kan med en gang si at ingen trær fikk skader, jeg greide å manøvrere meg forbi og rundt (og over...) alle. Må vel bare innrømme at det ble noen dumper oppi skogen, men jeg flirte og kosa meg. I en av mine fantastiske svinger hvor jeg også stoppa opp, fikk jeg ei rype flaksende opp mellom lårene mine. Vet ikke hvem som ble mest skremt av oss, he he. Om noen på Berg har hørt hyling og fliring fra skogen i dag, så var det ikke hufser eller troll som hadde våkna fra vinterdvalen, bare meg som i 15 min følte meg som en liten unge igjen! Men mye mulig jeg vekte noen... Fantastisk start på vinterferien iallefall!!!!