søndag 5. oktober 2014

Haust

En sommar e forn.
Det e haust uti fjorn.
Og i fjæra står vijnntern og veinnte.
 
 
Arvid Hanssen

Ja, tenkt at sommeren allerede er over. En flott og varm sommer har det vært, så mange fine dager at vi nesten ikke har vært innomhus.
Nå er høsten her. En fantastisk årstid, så lenge det ikke regner.. Og i dag har vi hatt fantastiske 17 grader her nord! En tur på fjellet fikk jeg også, innimellom kjøring til bursdag og trening.


Selv om dagen i dag var varm, full av farger og ungene slapp å ha mye klær på, så vet man at plutselig en morgen kan vi våkne opp til full vinter. Da er det bare å ha klar lue, votter, lester osv. Så etter en laber sommer på strikkefronten er nå pinnene hentet fram og vi begynner å bli klar på ull-klesfronten. Foreløpig er det restegarn som brukes, så får vi se om det blir noen større prosjekt som krever innkjøp av mer garn, etter hvert.
Å jada, fjernkontrollen ligger like ved :)
Ønsker alle der ute en god, ny uke i morgen!
 
Høster gråter ikke
høster gjør ikke det -
høster nyter livet
de vet hva som skal skje

fredag 23. mai 2014

Fortsatt vår..



Her i nord jobber termometeret fortsatt med å komme seg opp i gradene! Å komme seg over 10 ser ut til å være vanskelig, noe som gjør at dunjakken fortsatt henger lett tilgjengelig sammen med regnklær, votter og luer i ulike tykkelser. Ikke mange dager igjen av mai måned og jeg kan vel allerede konkludere med at vi ikke får en like fin og varm mai som i fjor.. Men snøen er borte fra plenen og ungene kan stortsett gå med joggesko ute - små gleder!
Vi vet hvor vi bor.. Når vi bor så langt nord blir hver dag som er varmere enn 12-13 grader mottatt med stor glede og entusiasme, om det blir så varmt at vi kan gå ut uten jakke er det himmelsk! Men vi står han av! Vi har trua på at det kommer godt vær snart. Og vi trenger ikke mange dagene med fint vær før vi er strålende fornøyd og snakker om tidenes beste sommer, ihvertfall den beste på mange år!
At de snakker om 25-30 grader sørpå disse dager er nesten vanskelig å ta inn over seg. Er det virkelig samme land vi bor i?? Litt misunnelig kanskje, sånn bittelitt, men vi i nord slipper ihvertfall unna snegler, slanger og andre småkryp som trives best sør for polarsirkelen. Vi har så og si aldri skogbrannfare! Plenen trenger ikke å bli klipt mange ganger iløpet av sommersesongen, bikinien varer år etter år (blir aldri utslitt), vi slipper varme soverom på nettene og kan sove godt, vi trenger ikke rydde vinterklærne bort (de blir bare liggende i skapet lett tilgjengelig), det samme gjelder sparken, kjelken og skiene (setter de bare bak huset- klar til bruk når vinteren plutselig er tilbake).
Er takknemlig for å bo her jeg bor forresten! Natur, herlige folk og sjarmen med alle årstidene blandet sammen i et sammensurium er fasinerende og flott!
                                                            I LOVE NORD-NORGE







torsdag 24. april 2014

Vår i nord = dobbelt opp

Tiden flyr og vi er på god vei inn i den nordnorske våren som innebærer en dag med sol og bare veier, mens neste dag kan inneholde snøbyger og full vinter igjen. Sparkene har vi satt bort, men foreløbig står ski og akebrett fremme ved siden av syklene som fikk komme ut av dukkehuset sist helg. Yttergangen må støvsuges daglig på grunn av sand og søle som blir trekt inn av 6 små føtter (og ofte flere små-nabo-føtter) og 4 store føtter, på knaggene henger fortsatt vinterdresser, boblebukser og vinter/dunjakker, men siden sola av og til bestemmer seg for å komme å varme kalde nordnorske kropper så er vårdresser, tynnere jakker og regnklær også hengt fram. På overfylte skohyller står skisko, vintersko, cherrox, støvler, goretex joggesko, støveletter og treningssko. Ikke bare til èn voksen og ett barn, men det er ca 4 par ulike sko til hver av ungene og vi voksne har sikkert det dobbelte!! Når vi nå har 3 små som bruker sko kan du regne selv hvor mange det blir.. At jeg kjøpte ny skohylle med fire hyller i høyda gjorde det litt mer romslig på gulvet, men akk jeg gleder meg til "stor-skoene" kan settes bort for en liten stund :)
Men til tross for mye klær og sko for tiden ser jeg det begynner å vrimle i gata av unger og voksne som kommer ut fra vinterdvalen. På ettermiddagene har de store ungene kost seg på syklene, mens vår lille maskot allerede har skjønt hvilke gleder en søledam kan gi!

Vår i fjæra på vakre Berg

mandag 10. februar 2014

Er lærer, da klarer jeg ikke tie..

Skal jeg la meg provosere så mye av KS sitt forslag om ny arbeidstid for lærere at jeg må blogge om det? Det finnes så mange gode leserinnlegg og kommentarer om akkurat dette i aviser og på facebook for tiden. Jeg kjenner meg så godt igjen i mange av disse og ved å lese dem skjønner jeg at vi som er lærere (heldigvis) har ganske lik oppfattelse av hvordan lærerens hverdag bør være. Bare synd at KS ikke skjønner at det er vi som står i dette yrket som best kan vurdere hvordan ordningen bør være! 
Her kommer noen utdrag av de beste ytringene jeg har lest som omhandler denne saken:

"Den norske skolen er verdens mest integrerte skole. Finnene segregerer en stor del av elevmassen sin i egne klasser eller skoler, og gir i tillegg en mengde spesialundervisning til mange av de elevene som er i normalklassene. Vi har nesten samtlige av landets elever i normalklassene. Av de som får spesialundervisning er det et fåtall som får mer enn et par timer i uken. 
Når skolen er organisert slik, med rett til tilpasset undervisning for elevene, kreves det mye arbeid av lærerne. Forberedelsene er ikke å "snu bunken". De er å differensiere fremleggingen og arbeidet med emnet, både i mengde, nivå og arbeidsform. Det er ingen sjeldenhet at læreren lager både 5 og 6 ulike opplegg for en time. Tilbakemeldingene skal også skreddersys slik at den enkelte eleven, med sine forutsetninger og sitt ståsted, skal kunne gjøre nytte av den til å bedre sine prestasjoner i faget.Selvsagt er dette tidkrevende! Gang opp hver retting med 28, hver tilbakemelding med 28, hver (forberedte!) foreldresamtale med 28, _minst_ to ganger i året. Hiv inn et X antall pedagogiske rapporter, møter med PPT, barnevern, BUPA m.fl." (Bente Sparby)

"Eg bed dykk: Ikkje døm meg før de har sett meg i arbeid, i klasserommet. Eg har aldri høyrd arbeidsgjevarane i Statoil, Hydro, Veritas eller Posten gå offentleg ut og seie at deira tilsette ikkje held mål, korkje fagleg eller menneskeleg.
Men no er det noko som er enno verre: mistilliten KS har til meg. Dei trur ikkje eg førebur meg til timane heller no. Ikkje er eg god nok matematikk-og naturfaglærar, og no trur dei heller ikkje lenger at eg førebur meg til timane, endå mindre rettar svara og oppgåvene dei leverer. KS og statsminister Erna Solberg, høyr her: eg er lærar i den norske skulen, dømt utan prov – kvifor gjev de meg ikkje sparken, alt eg gjer er galt likevel. Statsministeren sa i nyttårstalen at læraren er den viktigaste i klasserommet – det gjeld ikkje meg det då, berre alle dei hine! Eg førebur meg til kvar einaste time, spriket internt i klassen mellom elevane krev det, dei skal ikkje ha same utfordringar, tilpassa opplæring kallast det. Dette og meir til krev mykje førebuing.
Eigentida eg har hatt til å førebu og vurdere elevarbeid er den viktigaste grunnen til kvalitet. Eg er forundra og skuffa over at dei som no leiar landet ikkje skjønte at eg sat kvar einaste kveld og retta og førebudde meg til timane deira slik at kvaliteten var maksimal, differensiert og spanande. Dette vil aldri kunne fungere med funksjonærtid med skarpe kantar i endane med startogsluttid. Kvaliteten ligg i at vi disponerer tida sjølv slik at vi alltid er klar til neste dag; fagleg, metodisk, mentalt og fysisk. Eg har aldri misbrukt denne tilliten, men KS seier at eg ikkje har deira tillit lenger. Og no vil dei altså at skulen skal rotne frå innsida. Men kontroll skapar ikkje betre yrkesutøvarar, heller dårlegare. Viss vi blir kontrollerte på grunn av mistillit, blir vi trassige og vil berre gjere det vi blir kontrollerte på – den kreative glede og stoltheit i yrket blir fråverande. Ein kunstnar kan meir samanliknast med ein god lærar; eit bilete blir best når du tilnærmar deg det fullgode med ulike metodar og teknikkar – det kan ikkje kvantifiserast i timar og minutt." (Kjell Arthur Rødal)

"KS vil at jeg skal være på jobb fra 8.00 til 15.30. Det er 7,5 timer (Jeg har betalt lunsj, da jeg vitterlig også arbeider i lunsjen) Klokken 15.30 skal jeg gå hjem, og ikke tenke mer på jobb før neste dag. I helgene skal jeg også ha fri. I bytte mot denne nyvunnede fritid skal jeg miste min høst-, vinter-, deler av påske-, jule- og sommerferie. Disse feriene har fram til nå vært avspaseringstid for at jeg sitter på kveldstid og i helger for å rette elevarbeider og planlegge undervisning som kommer. Begrunnelsen er visstnok at mitt arbeidsår er for komprimert for meg, jeg blir for sliten. Merkelig da at alle lærere kjemper for å beholde arbeidstidsavtalen. 

KS ønsker også å fjerne fastsettelsen av hvor mye forberedelsestid jeg skal ha til hvert enkelt fag, begrunnelsen er visstnok at da vil det bli mer fleksibelt og enkelt å legge timeplaner for inspektøren. Presset kommuneøkonomi vil gjøre at hver enkelt lærer må undervise i flere timer i uken. For hver time som legges til av undervisning spises det av forberedelsestiden. Er skolen til for å gi elevene godt forberedt undervisning og læring, eller for å gjøre inspektørens arbeid enkelt? 

Læreren i meg sier at dette blir helt feil. Jeg vil ikke ha tid til å gi elevene raske tilbakemeldinger på arbeidet sitt. Jeg må vente til nærmeste «elevferie» for å kunne rette besvarelser. All forskning og erfaring viser at tilbakemeldingen bør komme så raskt som mulig. Uten å ha sett over elevbesvarelser klarer jeg heller ikke å drive tilpasset undervisning. Dersom du er misfornøyd med den tilpasningen ditt barn får i dag har du ikke mye å se fram til. Dårlig forberedt undervisning gir uro og dårlig læringsmiljø, da vil det dukke opp enda flere mobbesaker. Jeg må fortløpende vurdere om jeg skal vektlegge å løse elevkonfliktene eller forberede undervisning. Jeg rekker ikke begge deler.

Som privatperson høres det imidlertid også litt forlokkende ut. Etter 15.30 er jeg ferdig. Fri til neste dag. Det jeg ikke rakk av forberedelser får bare være ugjort. Jeg skal gjemme bort lærertankegangen som ligger i beinmargen. Gå over fra å gjøre ferdig oppgaver til å bruke opp tiden. Bli en byråkrat. Fylle ut skjema. Møte opp til rett tid. Når foreldre (med rette) klager på mangelfull opplæring vil jeg legge ansvaret på byråkratiet. Slik er systemet. Jeg har brukt opp min tilmålte tid. Jeg vil bli en lærer uten gnist, uten interesse for elevene, men vil fullføre jobben slik jeg nå skal tolke den. Dette er mine elever, ikke mine barn." (Reidun Brostrøm Hestnes)
I tillegg har denne bloggen: http://agnesmatre.com/2014/02/05/utdannelse-er-oppskrytt/
et godt innlegg om at vi kan vel begynne i hvilket som helst yrke siden politikere/KS kan sitte å mene noe om læreryrket uten å selv ha relevant erfaring fra yrket.
Tydeligvis ble jeg nok provosert til å skrive om det i bloggen.. Mye mer kunne blitt sagt, men jeg tier med dette: La oss lærere få fortsette med den arbeidstidsavtalen  som er i dag, la oss lærere bli tatt på alvor når vi kommer med ytringer som omhandler egen yrkesprofesjon og gi oss mulighet til å kunne bli/være drømmelæreren som Erna Solberg snakket om i nyttårstalen.
Amen!

fredag 24. januar 2014

Natur(lig) lykke..

Er lenge siden jeg har hatt en så fin naturopplevelse som jeg hadde på min tur til fjells på onsdag! Temperaturmåleren viste -10 grader, men med det lyset som var ute glemte jeg kulde og slitne lårmuskler. Å kunne starte turen rett ut fra ytterdøra er fantastisk! Mange turglade mennesker i området hadde tråkket gode spor opp gjennom skogen (både skispor, fotspor og trugespor). På en eller annen måte greide jeg å komme vekk fra sporene og måtte grynne et stykke i ganske dyp snø før jeg fant igjen løypa. Følte meg litt som de to karene som går i Baalsruds fotspor på NRK.
På turen opp tar jeg fram telefonen min for å knipse litt bilder.

 I virkeligheten var lyset enda mer fantastisk!
Med litt redsel for å gå på elg, siden det har vært en del av det i området nå i vinter, måtte jeg berolige meg selv at om det var elg i nærheten ville den nok høre pusten min på lang avstand og trekke seg bort fra stedet. Men sist jeg gikk opp samme turen på vinterstid, fikk jeg plutselig ei rype flaksende opp mellom føttene på meg, så jeg var på vakt :)
Jeg gikk å gledet meg til å komme på toppen for å ta et skikkelig oversiktsbilde. Men da jeg kom opp slo telefonen seg av- fri for strøm! Det var nok kulda som koblet den ut.. Så det ble ingen bilder fra toppen. Litt skuffa begynte jeg å jogge nedover, startet med noen bratte nedoverbakker. Tilfeldigvis ser jeg ned på føttene mine og oppdager at den ene brodden var borte. Selvfølgelig burde jeg tatt de av meg før jeg startet ned! Egentlig hadde jeg lyst å bare fortsette nedover, men siden broddene var helt nye (!!) var det bare å gå opp igjen. Og typisk nok lå den i et dypt spor nesten helt oppe på toppen! Men med den flotte utsikten på tur ned, det var begynt å mørkne samtidig som sola lyste veldig opp bak fjellene på andre siden av fjorden, var all slitet glemt da jeg kom ned. Håper på mange flere slike turer utover vinteren :)

søndag 19. januar 2014

Innhentet..



Innhentet... av livet.
Ja, nå er det litt over ett år siden jeg ble mamma til Mathias. Året som har gått har gitt mange gode opplevelser, men det har også vært noen våkenetter og trøtte dager. Men alt i alt er det jo verdt det når man får servert smil etter smil fra ungene!
Nå er det pappaen sin tur å være hjemme. Denne gangen har jeg klart å la være å skrive lister til han over sovetider, mattider osv osv. Det gjorde jeg sist.. Mest for min egen del. På den måten følte jeg at jeg fortsatt hadde litt kontroll på hva som foregikk hjemme. Ja, for det er vanskelig å ikke skulle ha den fulle kontrollen på sitt lille gull. Når jeg kommer hjem om ettermiddagene møter jeg en blid og fornøyd gutt og jeg ser at han og pappaen trives sammen, så jeg har ingenting å være nervøs for. Kanskje bare slik det er å være mamma?!
Ja, så nå består min hverdag seg av spise, jobb, spise, leke litt med ungene, legging av dem, litt opprydding og voksentid, så legging på meg også. Hverdagen, slik den er for de fleste, har altså rammet meg også! Jeg tenkte på det en dag jeg kjørte fra jobb: Det er dette som er livet! Nå må vi bare være flinke til å balansere alt slik at vi husker på at tiden med hverandre er det viktigste, kvalitet er viktig og vi må bruke tiden godt!
I morgen er det mandag igjen- jeg ønsker alle en riktig god uke!



lørdag 7. desember 2013

En lærers ansvar?

Har delvis fulgt debatten som har vært i det siste som handler om norske elevers resultat på PISA undersøkelsen. Kort sagt dreier det seg om at norske elever scorer dårligere enn land som Norge liker å sammenlikne seg meg, i fagene matte og naturfag. Blant annet er det blitt sagt at norske elever ligger ett skoleår etter for eksempel finske elever når det gjelder pensum.
Jeg har ikke jobbet veldig mange år i skoleverket, men jeg har da fått noe erfaring og mange meninger om hvordan det norske skolesystemet fungerer.
"En skole for alle". "Rett til tilpasset opplæring". "Eleven i fokus". "Leksefri skole?" "Lærerens ansvar".
Det er ikke lett å være lærer i dagens skole! Som lærer har du ansvaret for at elevene skal lære det som skal læres. Elevene forventer at læreren skal lære dem det de trenger å kunne. Foreldrene forventer at lærerne skal lære barna demmes det som står i læreplanen. Også mange lærere føler at det er demmes ansvar å lære elevene det som er pensum.
Jeg vil si at det er mitt ansvar som lærer å legge best mulig til rette for at hver enkelt elev skal kunne tilegne seg kunnskap. Jeg skal kunne formidle lærestoff på ulike måter slik at alle elever skal ha mulighet til å forstå lærestoffet. Men det som gjerne blir glemt, oftest av foreldre og elever, er at læring er en aktiv handling. For at eleven skal lære må eleven selv må gjøre en innsats. Det hjelper ikke hvor mye en lærer viser ulike tilnærminger på hvordan eleven kan løse et matematikkstykke om ikke eleven selv gjør en innsats.
Det er flott at politikerne ønsker å gi mer videreutdanning til lærerne, det ønsker jeg også som lærer at jeg kan få! Men det må en holdningsendring til blant de norske elevene om resultatene skal forbedres. Læringskulturen må endres i den norske skole. For å bli god må man også gjøre en innsats selv - resultatene kommer ikke av seg selv! Mange elever sitter med den oppfattelsen av at det er læreren som må lære han/henne gangetabellen. De ser ikke at det er egen innsats som vil gi resultater, gjennom repetisjon og pugging. Også foreldre må begynne å stille krav til sine sønner og døtre! For de aller fleste er det hardt arbeid som skal til for å oppnå gode resultater. Det kan være tungt, frustrerende og nedbrytende - men de må ikke gi opp! Som lærer må vi gi elevene verktøy til å kunne gå løs på vanskelig fagstoff, veilede elevene gjennom tunge perioder og gi de tro på seg selv.
I tillegg til videreutdanning til lærerne mener jeg at også foreldre er nødt til å ta i et tak - gjennom å stille krav til sine barn slik at barnet forstår at læring skjer gjennom egen handling og innsats og ikke bare gjennom lærerens innsats!


Kom til å tenke på teksten til Bjørn Eidsvåg i forhold til min rolle som lærer overfor elevene mine:


"Eg ser at du e trøtt
men eg kan ikkje gå
alle skrittå for deg
Du må gå de sjøl
men eg vil gå de med deg
Eg vil gå de med deg"


Slik er det med læring også: jeg kan legge til rette hvor mye som helst - men det er eleven sjøl som må gjøre det store arbeidet!