En lærers ansvar?

Har delvis fulgt debatten som har vært i det siste som handler om norske elevers resultat på PISA undersøkelsen. Kort sagt dreier det seg om at norske elever scorer dårligere enn land som Norge liker å sammenlikne seg meg, i fagene matte og naturfag. Blant annet er det blitt sagt at norske elever ligger ett skoleår etter for eksempel finske elever når det gjelder pensum.
Jeg har ikke jobbet veldig mange år i skoleverket, men jeg har da fått noe erfaring og mange meninger om hvordan det norske skolesystemet fungerer.
"En skole for alle". "Rett til tilpasset opplæring". "Eleven i fokus". "Leksefri skole?" "Lærerens ansvar".
Det er ikke lett å være lærer i dagens skole! Som lærer har du ansvaret for at elevene skal lære det som skal læres. Elevene forventer at læreren skal lære dem det de trenger å kunne. Foreldrene forventer at lærerne skal lære barna demmes det som står i læreplanen. Også mange lærere føler at det er demmes ansvar å lære elevene det som er pensum.
Jeg vil si at det er mitt ansvar som lærer å legge best mulig til rette for at hver enkelt elev skal kunne tilegne seg kunnskap. Jeg skal kunne formidle lærestoff på ulike måter slik at alle elever skal ha mulighet til å forstå lærestoffet. Men det som gjerne blir glemt, oftest av foreldre og elever, er at læring er en aktiv handling. For at eleven skal lære må eleven selv må gjøre en innsats. Det hjelper ikke hvor mye en lærer viser ulike tilnærminger på hvordan eleven kan løse et matematikkstykke om ikke eleven selv gjør en innsats.
Det er flott at politikerne ønsker å gi mer videreutdanning til lærerne, det ønsker jeg også som lærer at jeg kan få! Men det må en holdningsendring til blant de norske elevene om resultatene skal forbedres. Læringskulturen må endres i den norske skole. For å bli god må man også gjøre en innsats selv - resultatene kommer ikke av seg selv! Mange elever sitter med den oppfattelsen av at det er læreren som må lære han/henne gangetabellen. De ser ikke at det er egen innsats som vil gi resultater, gjennom repetisjon og pugging. Også foreldre må begynne å stille krav til sine sønner og døtre! For de aller fleste er det hardt arbeid som skal til for å oppnå gode resultater. Det kan være tungt, frustrerende og nedbrytende - men de må ikke gi opp! Som lærer må vi gi elevene verktøy til å kunne gå løs på vanskelig fagstoff, veilede elevene gjennom tunge perioder og gi de tro på seg selv.
I tillegg til videreutdanning til lærerne mener jeg at også foreldre er nødt til å ta i et tak - gjennom å stille krav til sine barn slik at barnet forstår at læring skjer gjennom egen handling og innsats og ikke bare gjennom lærerens innsats!


Kom til å tenke på teksten til Bjørn Eidsvåg i forhold til min rolle som lærer overfor elevene mine:

"Eg ser at du e trøtt

men eg kan ikkje gå

alle skrittå for deg

Du må gå de sjøl

men eg vil gå de med deg

Eg vil gå de med deg"

Slik er det med læring også: jeg kan legge til rette hvor mye som helst - men det er eleven sjøl som må gjøre det store arbeidet!

Dagen i dag

Kjørte hjem fra Leo's lekeland midt på dagen i dag og ble kjempefasinert over det fantastiske lyset som var ute.

(lånt hos Ann-Sissel)

Hukommelsen min er ikke på topp så jeg greide ikke huske hvilken dato som er siste dag vi kan se sola her i Tromsø eller om hvordan været var i fjor på denne tida. Høsten har vært så fin og vi har hatt mange dager med fint lys. Føler mørketida bare kommer kastende på oss! Brutalt og plutselig, uten at jeg egentlig er forberedt på det.
Uansett, for å friske opp hukommelsen min måtte jeg inn på nettet og google litt. 27. november er altså første mørketidsdag her i Tromsø. Så det er ikke mange dager igjen før vi blir innhyllet i mørket store deler av døgnet. Ser hver dag at det sakte, men sikkert blir mørkere og mørkere. Jeg legger merke til det fordi nå er det skjømt når jeg henter Mathias inn fra "ettermiddagsluren" sin og nesten helt mørkt når Mathea kommer fra SFO i halv fire tida. Men selv om jeg både ser og føler at det går mot mørketida, så kjennes det allikevel som om det skjer for fort!
Men, det er altså bare å få med seg det flotte lyset på dagtid, for snart forsvinner det også!

Andre opplysninger jeg kom over når jeg leste om 9.november, var:

• Tordis og Theodor har navnedag
• 1938, Krystallnatten -  Nazi-Tysklands første storstilte voldshandling mot jødene begynner
• 1989 – Berlinmuren faller etter å ha delt Berlin i to i 28 år.
• Kambodsjas nasjonaldag
• 52 dager igjen av året

Permisjonslivet

Nå er det ett år siden jeg ble sykemeldt fullt på grunn av bekkenløsning i svangerskapet. Rart å tenke på at jeg på den tiden hadde store problemer med å sitte, gå og ligge, når jeg i dag ikke har noen problemer med bekkenet. Jeg priser meg lykkelig for det!! Lykken over å kunne bruke kroppen i hverdagen til lek med barna, trene og bare det å fungere normalt i hjemmet er stor. Jeg er heldig!
Ett år hjemme har resultert i mange nye strikka plagg, et soverom og yttergangen er blitt pusset opp, jeg har fått mange flotte trilleturer (men også noen i skitvær) og ikke minst har jeg fått verdens flotteste lillegutt som er hjemme sammen med meg.
At jeg ikke har sovet mer enn 4 timer i strekk på nesten like lang tid, gått rundt i ammetåka med klær full av gulp/grøt/slevj, svidd middager, glemt knekkebrød/boller i ovn slik at de er blitt brent, mistet 40 % av håret mitt (føles i hvert fall sånn) og gått totalt tom for middags ideer er kanskje de mindre gode tingene. Men alle smil, klemmer, latterkramper og nye ting som lillegutt har lært seg gjennom månedene gjør alle trøtte dager verdt det!
Jeg har spurt meg selv flere ganger når jeg har kjørt bort til SATS, gjespende og med småe øyne, om det er verdt det? Men jeg tror at om jeg ikke hadde fått trent, hadde jeg nok følt meg verre enn jeg gjør når jeg drar avgårde. Etter å ha syklet som fy, til høy musikk og en instruktør som pisker oss til å ta i,  er det en fantastisk følelse å dra hjem nydusjet og våken. En god latter har jeg også fått meg når jeg i bilen har oppdaget at "blåsokkene" enda er på skoene.. Uuups, ja jeg sa ammetåka! Den er tilstedet selv etter 9 mnd ;)
På grunn av at vi fikk Mathias på feil del av året (barnehageåret) var vi forberedt på at vi ikke kom til å få barnehageplass før til neste høst. Penger ble derfor satt av slik at jeg nå er hjemme i ulønnet permisjon. Pappaen skal ha permisjon sin etter jul til april, så får tiden vise hva vi gjør i månedene etter det. Jeg er kjempe takknemlig for at jeg/vi har mulighet til å gjøre dette, selv om jeg må si at jeg savner å få inn lønn den 12.! Rart er det også at når pengene må brukes med forsiktighet, får jeg lyst på alt jeg ser i butikkene!
Nå er det straks to måneder igjen til jul, så jeg regner med det blir en tid preget med julegavehandling, vasking, baking og nyte mine siste måneder hjemme med lillegull som er blitt stor! Om jeg hadde vunnet i lotto tror jeg at jeg godt hadde kunne vært hjemme enda ei stund til! Om ikke annet jobbet redusert! Vi koser oss, Mathias og jeg :)

Vi vet hvor vi bor :)

5.oktober tok jeg dette bildet av blomsterbeddet utfor døra her. Temperaturene var nesten sommerlig og ingenting tydet på at det skulle bli vinter enda.

Joggesko og tynne jakker var det som fantes fremme i gangen vårs. Ullklær, vintersko og kjeledresser lå enda på boden.
Tanken på at vinteren nærmet seg var tilstedet, men hjernen mottok ikke beskjeden ordentlig. Ikke før det var en realitet!
Tirsdag denne uka var det dette synet som møtte meg da jeg sto opp:

Men for første gang på lenge har ungene gått ut frivillig etter at de har kommet hjem fra skole og barnehage. Det er lysere ute og alle mine tre små er kjempeglade for snøen! For oss voksne betød det at vi måtte ut å "rydde vekk" sommeren. Hagemøbler, sykler, leker, trampoline måtte ryddes bort. Dekk på bilene måtte skiftes. Rart det der at vi hvert år blir like overrasket :)
Nå kan det, for min del, være snø til april!

Minner

For en flott høst det er her i nord i år!! Mye flott vær, varmt har det vært og jeg kan rett og slett ikke skjønne at det er oktober i neste uke.. Ullklærne har enda ikke vært i bruk og votter har man ikke tenkt på å finne fram enda. Men nå er det mørkt om kveldene, man sitter plassert i sofaen med strikkepinnene i hendene og forbereder seg på høsten og den første snøen. Julegaver produseres og ullklær til ungene gjøres klar. I tillegg til hobbysysler, ser jeg tilbake på august og september hvor vi har fått oss noen fine fjellturer med hele familien. Turen til Brosmetinden sammen med foreldrene mine var kjempeflott! Var først da vi kjørte ned til Rekvika etterpå at jeg fikk se hvor spektakulært fjellet faktisk var og at redselen min for ungene da vi var på toppen var reell!

Jeg er i grunnen glad for at jeg ikke visste hvor bratt ned det var før etter at jeg kom ned :)

I tillegg til denne flotte turen, har vi også gått til fjellheisen. Jentene gikk som noen fjellgeiter opp igjennom den bratteste løypa, så både mammaen og pappaen måtte gå på for å ikke henge etter.

Lunsj i det fri og is til dessert måtte til :)

I tillegg til at vi har vært til fjells, har det også blitt turer til fjæra og havet.

Dagens fangst ble senere sortert etter form og farger og det ble ny tur dagen etter for å finne flere!

Kveldene har imidlertid gått til strikking og sinnasnekker'n :) Nå ligger det både votter, gensere, ullbukser og babylester i kurven og venter på å bli tatt i bruk. 

Disse skulle jeg strikke av restegarn, men endte selvfølgelig opp med at jeg måtte kjøpe et nytt nøste blå - og totalt har jeg nå mer garn enn før jeg startet.. 

Har vært lite blogging den siste måneden, men kommer kanskje sterkere tilbake i høstmørket ;)

Siste sommerdag??

Sommeren er på hell og første skoledag i andre klasse for eldste frøkna er i morgen. At sommerferien er over virker rart, for det føles som den startet for kun kort tid siden! Heldigvis kan jeg si at vi har hatt en fin sommer i år! Sol og varme både hjemme og i Luleå, hvor ferieturen vår i år gikk. D-vitaminlagerene er fylt opp og vi gjør oss snart klar for høsten, som vi håper blir like fin som våren! Uansett vær, så stiller vi klar med mariusgensere. Nå er det bare mannen som ikke har Marius (kanskje man må gjøre noe med det..?)

Her er minste gullet i sin mariusjakke med rund felling. Syntes sort og turkis passet han kjempebra! Min mariusgenser er heller ikke i de tradisjonelle fargene, men i grønnfarger. Ble veldig fornøyd med den også!

Dagen i dag var heldigvis uten ullklær - Tromsø viste seg fra sin vakreste side med sol og varmt vær! Vi benyttet dagen til å gå til Fløyfjellet. Selv om det går heis, tok vi det som en trimtur og gikk opp den bratteste løypa. At vi gikk der var det jentene som ville, men de imponerte! Måtte be Mathea om å vente flere ganger. Det er ikke meg hun har arvet lårene fra,siden hun ikke får melkesyre av å løpe opp bratte partier. Skjønner at jeg får gode treningspartnere om kun få år :) Jeg bar Mathias, så noe styrke har jeg i lårene, men de fungerer bedre på flatt terreng. En fantastisk flott tur ble det! Med fornøyde unger, pent vær og godt humør i turfølget kjenner jeg at jeg er takknemlig for at vi kan få oppleve slike øyeblikk.

Her er hele den lykkelige familien samlet. To blindpassasjerer var også med, men jentene bar dukkene sine opp selv.

Litt mat må også til når man er på tur.

Blidgutten vårs.

Håper alle får en fin, kommende uke og en fin høst! Synes det er koselig når det begynner å bli skjømt ute og strikkepinnene blir tatt fram etter en litt rolig strikkesommer. 

Sommertid

Når det er sommer er det mye som skjer, det er mye utetid og mange ting inne blir bortprioritert. Her blir det ofte til at skippertak må til for å få huset til å se presentabelt ut. Klesvask blir tatt når vi ikke lenger får døra til vaskerommet opp fordi det ligger så mye skittenklær innafor. Gulvene blir sveipet over av jifmoppen når jeg kjenner at det blir for mye rusk under barføttene når jeg går inne. Nei, det er ikke husarbeid som blir prioritert nå for tiden.
Været har vært fint for fjellturer og bare den siste uka har hele familien gått to turer, mens jeg har fått meg en tur alene.

Er heldig som har så spreke unger, og blir alltid imponert over hvor utholden de små føttene deres er! Litt skatter gjemt her og der hjelper også på motivasjonen til å komme seg helt fram!
Noe handarbeid har det blitt, men det er ikke store produksjon for tida. Har holdt på med Dale-kjolen som har vært en hit på strikkesida på facebook. Der skal overdel og kant under hekles og syes på stoff/skjørtet. Når man har en flink mamma til å hjelpe er det ikke noe problem å starte på ting man ikke kan. Så etter noen dager på besøk på Sletta, der jeg fikk se hvordan dette ble gjort, ble jeg ferdig med min første kjole i kveld. Den blir bursdagsgave til Gudattera mi. Bestemor har sydd to til hver av jentene, så de har jo da i grunn nok kjoler.. Men utrolig artig å lage disse, da man selv kan bestemme både farger og mønster på tøy. Mitt problem er at jeg har heklet to overdeler ferdig som jeg ikke finner stoff som jeg er fornøyd med. Har derfor kjøpt nytt garn for å hekle overdeler som passer til det tøyet jeg allerede har kjøpt.

Problemet nå er at katta har rotet vekk heklekroken min, som ble lagt på gulvet da jeg satt og skulle gjøre siste finish på kjolen.. Jaja, den dukker vel opp et sted!

Her er ihvertfall to av kjolene. Den til venstre er Mathea sin fra bestemor og den til høyre har jeg laget :)

Den sommerkroppen..

Dagens kommentar i Nordlys hadde denne overskriften: "Den farlige jakten på sommerkroppen". Der skriver Reidun Kjelling Nybø hvor langt mange er villige til å gå for å få "den perfekte kroppen". Hun nevner blant annet om ei 15 år gammel jente som var blitt avhengig av det syntetiske hormonet melanotan, som hun sprøyter inn i kroppen for å få den dype brunfargen. I tillegg skriver hun om Kristoffer (20) fra Harstad som innrømmet at han hadde brukt doping for å nå kroppskravene. At det er flere enn meg som synes det er skremmende hvilke verdier samfunnet har fått når suksess kun måles i stramme rumper, store muskler og en mørkebrun, flat mage viser at det er et dagsaktuelt tema. Hun oppfordrer til slutt i sin kommentar foreldregenerasjonen til å gå i oss selv og passe på hvilke holdninger vi overfører til ungdommen. Tenk på hvordan dere omtaler dere selv når dere ser dere i speilet, hvordan dere prater om mat og spising til deres barn og ikke minst hvordan dere praktiserer dette selv, hvordan dere snakker om andre menneskers utseende og ikke minst om dere er fysisk aktive i familien.
Jeg fikk kanskje ikke sagt det tydelig nok i forrige blogginnlegg, men skal prøve nå: Ja! Jeg mener at vi alle må prøve å være fornøyde med den kroppen vi har, samtidig er det også viktig at vi tar vare på den gjennom å holde oss fysisk aktive og ha et sunt kosthold. Det er lov å jobbe mot å få en strammere kropp, men det er metodene som brukes jeg reagerer på. Shaker, piller, sprøyter osv er ikke naturlig og jeg er overbevisst om at dette ikke kan være bra for hverken kroppen eller den psykiske helsa i det lange løp. For de fleste vil trening/fysisk aktivitet, samt et sunt kosthold, være godt nok! Det er ikke meningen at kroppen skal kunne miste 5 kg vekt på to dager (som mange slankepiller reklamerer med at kroppen gjør om pillene brukes). Eller at om man bare drikker shaker, vil man bli så så mange kg lettere på få dagen. Det er da virkelig ikke rart om kroppen blir lettere om man ikke spiser!!?
I tillegg er jeg overbevisst om at hver kropp har sin idealvekt. Det er ikke meningen at alle skal kunne være syltynne. Noen er bygd for å være litt fyldigere over rumpa eller å ha en fyldigere overkropp. For de som har slike typer kropper, vil de føre en krig de ikke kan vinne om de forsøker å bli veldig tynne.
Nei folkens! Tren med måte og spis med måte, så lærer dere ungene deres at de "lette" og "raske" metodene sjelden er bra - her må egeninnsats legges ned for å ha en sunn kropp. Heller en sunn, slank/fyldig kropp enn en usunn tynn kropp!

Lille speil på veggen der..

Med varmen som har vært, og som forhåpentligvis fortsetter utover sommeren, har behovet for å ha på seg mindre klær vært tydelig. Det kommer ikke som noe sjokk når man leser et innlegg i nordlys at et stort antall kvinner ønsker kirurgisk inngrep for å forbedre kroppen sin, men det er så trist!! (http://www.nordlys.no/magasin/article6685138.ece?ns_campaign=article&ns_mchannel=recommend_button&ns_source=facebook&ns_linkname=facebook&ns_fee=0 ).
Som kvinne vil en antagelig aldri bli 100 % fornøyd med egen kropp og utseende, vi er opplært til å se etter feil og mangler. Har man lyst hår, burde det vært mørkt. Har man krøller, ønsker man seg slett hår. Har man store pupper, vil man ha mindre. Er man lys i huden, blir ønsket om å kunne bli brunere stort!
Når kan vi kvinner lære oss å bli fornøyde med oss selv? Til tross for at vi ikke er hundre prosent perfekte. Eller - kan vi ikke begynne å tenke at vi er perfekte slik vi er?
Da jeg var 22 år var jeg godt trent, slank og hadde kun noen få strekkmerker på lår/rompe fra vokseperioden som tenåring. Jeg var stort sett fornøyd med meg selv, jeg hadde endelig innsett at rompa mi ikke var så stor som jeg hadde gått og innbilt meg gjennom hele ungdomstiden. I dag skjønner jeg ikke at jeg   ikke innså hvor flott jeg var. For selv da kunne tanker om å bli enda slankere forekomme og drømmen om perfekt hud - uten strekkmerker - var absolutt tilstedet.
I dag, 3 barnefødsler senere og knapt 5 måneder siden sist fødsel, går hverdagen min mye ut på å komme tilbake i tidligere form og ikke minst komme inn i mine gamle bukser. Jeg trener og har et ønske om å være i god fysisk form. Men jeg har innsett at strekkmerkene som har inntatt magen min vil følge meg videre i livet, enten jeg vil eller ikke. Hver sommer har jeg tenkt: Skal jeg gå i bikini denne sommeren, eller skal jeg bruke singlet for å skjule arrene/merkene? Siden jeg har to jenter selv, som til tross for sin unge alder allerede har kommet med kommentarer om egen kropp, har jeg bevisst valgt at jeg ikke skal gjemme meg under klær. Mine jenter, og i grunnen alle barn, bør få se at kropper er ulike! Noen er store, andre små. Vi er brede og tynne! Noen har arr på seg, andre ikke. Jeg har fått flere spørsmål fra barn om hva som har skjedd med magen min og jeg har gitt de et ærlig svar tilbake. Når de har fått svaret, har det vært greit for dem. Selv om jeg har syntes det har vært pinlig å skulle svare, er det så viktig at de får se ulikheter og at det blir forklart på en ordentlig måte uten beskrivelser som at det er" stygge merker man kan få når huden strekker seg" eller " dette kan du også få og de forsvinner ALDRI". De aller, aller fleste har strekkmerker i ulik grad og de som ikke har det har ofte, desverre, funnet andre ting med seg selv de ikke liker..
Det burde vært en regel som sa at kvinner ikke har lov å skjemmes av seg selv og hvordan de ser ut! Gjør man det, påvirkes barna og de vil vokse opp med en oppfatning av at det er bare de "perfekte" kroppene som skal vises fram på stranda.
Jeg oppfordrer derfor alle dere kvinner der ute (og menn i ulike fasonger) til å kle av dere i sommervarmen! Vis barna deres at de kroppene som blir avbildet i blader/magasiner, ikke er det som er det vanlige. Kanskje kan vi motvirke trenden blant ungdommer (og også blant voksne kvinner), at man må legge seg under kniven for å få fine kropper og bli fornøyde med oss selv!

Etter sol, kommer regn..

Jeg kommer ikke unna det å skryte av det flotte været som har gledet mang en nordlending de siste ukene! Temperaturer over 20 grader er man ikke vant med, selv ikke i juli måned.. Med varmen forsvinner også energien til husarbeid, matlaging, håndarbeid og i grunnen all form for arbeid. Heldige meg, som er hjemme i permisjon, har kunnet tilbringt mye tid på verandaen og på joggeturer langs veien med vogn. Joggeturene er stort sett tatt på morgenen etter at jeg har levert Mia i barnehagen, så temperaturen har ikke rukket å bli for høy enda.
Det unormalt fine været har vi virkelig koset oss i og benyttet sjansen til bading og soling. Ungene har nok vært litt "årstidsforvirret", for de har spurt etter sommerferie allerede! For det har jo føltes som at det har vært sommer!! Til tross for varmt i lufta, kan jeg ikke skryte av badetemperaturen - men ungene syntes selvfølgelig at det var isvarmt!!!

Det har vært fantastisk å ha opp mot 30 grader, men for en liten gutt har det ikke alltid vært like lett å finne ro i vogna når det var sovetid. Men til tross for litt soveproblemer på de varmeste dagene, vet han å sjarmere med sitt smil :)

Rett før varmen slo til hadde jeg strikket hele bolen til mariusgenseren min og en arm. Jeg syntes den så litt stor ut og da jeg prøvde den, svømte jeg i den. Iiiiik!! Jeg måtte rekke opp hele og begynne på nytt. Motivasjonen til å få ferdig genseren før sommeren sank i bunnen. Varmen gjorde heller ikke sitt til at jeg orket å begynne forfra igjen, men i går kom det regn og jeg kjente lysta til å strikke igjen også kom. Så genseren ble rekt opp i en fart og jeg er nå i gang på nytt :)

Så får været bestemme hvor raskt den blir ferdig denne gang. Nå er ihvertfall begge armene ferdige, de venter bare på "kroppen". Å slår værmeldingen til, blir det mer strikking enn soling fremover.

Hoppedress

Etter ei uke på leting etter knappene jeg hadde kjøpt, fant jeg dem endelig slik at jeg kunne gjøre ferdig dressen til lillegutt. Dette er det første jeg har gjort ferdig helt alene - og måtte både maske sammen skuldre og hetta! I tillegg var det montering av armene. Denne gangen ble begge skuldrene like :)

Dressen er strikket i Safir (sparkjøp-garn), men enkel tråd istedet for dobbel, som det sto i oppskrifta. Forhåpentligvis kan den brukes utover våren og tidlig høst, men om lillegutt fortsatt vokser like fort så har jeg prosjekt klar for å ha ullklær til han utover høsten også.

Slik ser dressen ut forfra. Ikke bare å få modellen til å ligge rolig når jeg skal knipse bilde..

Valgte knapper i en litt mørkere blåfarge enn garnet. Ganske så fornøyd med det ferdige resultatet.
Nå har jeg et stort prosjekt på gang - mariusgenser til meg selv. Har aldri strikket meg selv annet enn luer og panneband, så gleder meg til den blir ferdig. Med pinne 2,5 og 3 håper jeg det ikke tar alt for lang tid.. Får benytte hver anledning som kommer til å ta fram bunningen ;)

Våre 3 hjerteknusere i babyformat

Var bare nødt til å sette meg ned å finne fram bilder av alle tre når de var sånn ca på samme alder for å se likheta på de. At de er støpt i samme form er det iallefall ingen tvil om, for søskenlikheta er stor! Fra venstre: Mathea (f.2006). Mia (f.2009) og Mathias (f.2013)

Ugler i heimen

Etter å ha sett disse ugleluene på facebook og i ulike blogger, kastet jeg meg endelig på bølgen og forsøkte meg på dem jeg også. Har ikke store hekleerfaringen, men jeg vet hva luftmasker er.. Alle disse ulike stavene har jeg hørt om, så var bare å bruke internett for å finne ut hva som betydde hva. En telefon til mamma måtte også til.
Oppskrift på luene fant jeg på denne siden http://www.repeatcrafterme.com/2012/09/crochet-owl-hat-pattern-in-newborn.html i tillegg til denne http://amystephanie.blogspot.no/2012/08/oppskrift-pa-heklet-babylue.html Siden jeg føler at jeg ikke behersker heklekunsten helt enda, er det nok ikke gjort helt etter oppskrifta.. Men luer ble det nå til slutt!

Mine nydelige skatter! Guttelua er hekla i bomullsgarn på krok nr 4. Jentene sine luer er hekla med superwash-garn, også pinne nr 4. Synes bomullsgarnet gjorde lua litt stiv, selv om det ble en fineste utseendemessig. De av ullgarn ble mykere og mer tøyelige, men de er også blitt fortere "slitt". Man ser hvertfall fortere at de er blitt brukt!
Nå venter en hoppedress på å få knapper, så ønsker alle en riktig god helg! Bilde av dressen kommer..

Alven som forsvant

Jeg er begynt å samle på serviset fra wik-walsøe som heter alv. Et nydelig servise som jeg forelsket meg totalt i første gang jeg så det!

                                                                                                                                                                                                                                       Alvene symboliserer drømmer, håp og troen på å gjøre det umulige mulig, heter det i beskrivelsen av serviset. Uansett..Nå er alven forsvunnet! Min kjære søster, som i grunn er rimelig oppegående, gikk forbi skapet der kroppene står og spør om hvilke kopper det er. Jo, det er alvekoppene mine, svarer jeg stolt. Hun bryter ut i latter.. "Alv??? Det er jo en kanin!!?!"sier hun. Og dermed forsvant alven og ble forvandlet til en Ludde-lignende kanin i mine øyne også.. Vi bare undrer oss litt på hva kaninen har på hodet, bak ørene..

Påskeferie på etterskudd

Siden påsken ikke hadde nok dager til å dra hjem til foreldrene mine, har jeg og ungene brukt fridagene til barnehagen på å feriere hos bestemor og bestefar. Været har vist seg fra en vårlig side, så vi fikk påskestemning da vi satt i snøborgen og spiste pinnebrød. Denne gangen med en liten vri, nemlig med ost og pizzakrydder i. Ungene likte det kjempegodt og syntes det smakte ostesmørbrød! Oppskriften er enkel: 4 dl hvetemel, 2 ts bakepulver, litt sukker og litt salt, 1,5 dl vann og litt olivenolje. Da deigen var ferdig, eltet jeg inn krydder og ost- nam!

Egentlig er det bare fantasien som setter en stopper for hva pinnebrødet skal smake. Har på jobb laget deig med kanel og sukker i og oreganokrydder. Begge deler ble godt mottatt av elevene. I dag var det mine nydelige jenter som fikk kose seg med ostepinnebrød.

 Etter bålkosen tok jeg meg en trilletur i det fine været. Litt vind, men her må man være fornøyd så lenge sola skinner! Å se asfalten og faktisk se at det tinte, gjorde at jeg måtte mimre litt fra barndommen. For 20 år siden hadde jeg nok mast meg grønn på mamma og pappa om å få ta ut sykkelen, uten hell. I dag skjønner jeg bedre at jeg fikk nei på spørsmålet når det ikke var bart på hele strekningen vi brukte å sykle. Uhell kan fort skje og jeg hadde ikke følt meg trygg nok til å la egne unger sykle mellom barflekkene.

Nå er det pizzakos og avslapning på sofaen. Om alle ungene greier å sovne, så blir det nok litt strikking på hoppedressen til glunten. Han vokser så fort at dressen i str 3-6 mnd begynner å bli for liten..
God helg alle sammen!

Strikk og bakst

Med bursdagsfeiring av største jenta i helga, har det blitt mye baking de siste dagene. Muffins er alltid populært, særlig om de er pyntet litt ekstra.

Torsdag var jeg på strikke/skravletreff med damer fra bygda hvor jeg fikk smake svenske kanelboller - nydelige!! Derfor bakte jeg det også til familieselskapet i dag. De må ha falt i smak, for det er ingen igjen :)

Oppskrift fant jeg på fru lyng sin blogg. Også ei gulrotkake ble bakt, men den ble det ikke tatt bilde av :)
I tillegg til baking, har jeg fått klirret litt med pinnene også. fikk gjort ferdig toårsgaven til gudsønnen vår.

Er fornøyd med resultatet- Håper bare mottakeren også blir det.
Er siden sist også blitt ferdig med den lilla mariusgenseren til Mathea. Og hun har allerede bestilt panneband, lester og ullbukse i samme farger og mønster :) Vi får nå se hva jeg orker..

Nå venter en sen middag etter en fin kveldstur med mye snø dalende, så får jeg ønske alle en god NY uke!!

Godt råd?

Som småbarnsforeldre tar man i mot alle gode råd med stor takknemelighet! Vi ønsker å gjøre det beste for våre små og googler på nettet etter svar på spørsmål som omhandler søvn, sykdommer, utvikling, trassalder, hva er vanlig eller uvanlig. Vi leser hva andre småbarnsforeldre skriver om liknende temaer og søker etter svar fra "eksperter", gjerne helsesøstre,jordmødre, leger eller psykologer. Mange ganger føler jeg at jeg finner fornuftige svar på det jeg søker. For eksempel måtte jeg søke på søvnvaner for babyer på 2-3 måneder her en kveld fordi jeg ikke husket når Mia og Mathea begynte å ta tidligere kveld. Her vingler det nemlig på alt fra åtte-ni tiden til ellve-tolv tiden. Da var det bare å velge seg ut svar og finne de som passet min situasjon best. Og fant da ut at alt er ved det normale. Babyer begynner ikke å ta kveld "tidlig" før de er i firemåneders alderen. Selvfølgelig finnes det de som gjør det både før og senere, men det mest vanlige var da ved fire måneder. Så da kunne jeg trøste meg med at vi har en måneds tid igjen før vi får kveldene for oss selv.
Men så finnes det råd som jeg føler ikke er like bra, for eksempel ett jeg leste i det nyeste foreldre og barn bladet som dumpet ned i postkassen her om dagen. Det gikk på hvordan man kunne forebygge ørebetennelse hos barn mellom 3 og 5 år. Forskere hadde nemlig funnet ut at risikoen for ørebetennelse falt med 25 til 40 prosent om barna tygde TO tyggegummier med xylitol FEM ganger om dagen. HALLO??!! Jeg bare spør: er dette noe disse forskerne mener barna skal gjøre hver dag eller? Kjenner jeg blir øm i kjevene bare med tanken :)
Så jeg sier som Nils Kjær: Hør på rådet, men følg med ikke.

God helg og god påske!! Uten ørebetennelser..

Litt sent kanskje..?

Vi er ikke av de kjappeste til å rydde vekk jula, men det heter jo "jula varer helt til påske". Så vi har enda ei uke på oss til å plassere nissene på loftet ;)

En liten oppdatering

Har vært stille litt for lenge merker jeg, for når jeg først tar meg tid til å sette meg ned med datamaskinen er det så mye jeg vil vise og fortelle.
Tiden går fort! Jeg greier nesten ikke å følge med på hvor mange uker lillegutt er og trodde i forrige uke at han var 7 uker, men da vi telte etter viste det seg at han var blitt 8 uker.. Og i morgen er han 9 uker!! Jeg skjønner ikke hvor dagene blir av.. Syns det er helg hele tiden. Dagene alene hjemme går så fort unna. Det er så mye jeg vil ha tid til å gjøre, men det er ikke nok timer. Planer jeg hadde som innebar trening, trilleturer, sortere og rydde på rom i kjelleren, sette bilder i album (har ikke vært gjort siden forrige permisjon for 4 år siden..), strikke, sy, rydde i skuffer og skap osv ser ut til å bli vanskelig å få tid til for her skal det også prioriteres soving, vasking av klær, holde hus ryddig, ha middag klar til familien når de kommer hjem fra barnehage/skole/jobb. Og så var det lille Mathias da, som selvfølgelig også må huskes på ;) Foreløbig føles det som at jeg kunne vært hjemme hver dag i flere år fremover, for det er nok å gjøre. Bare synd jeg ikke kan få lønn for det! Og ikke fikk jeg telefon fra Hamar i dag heller...
Noe får jeg imidlertid gjort selv om det noen ganger ikke føles slik alltid. Jeg har for eksempel kommet meg på SATS en tur, og jeg håper på flere! I tillegg har jeg fått meg årets første skitur. Jeg er så glad for at bekkenet lar meg være i aktivitet! Etter å ha vært nesten invalid de tre siste mnd av svangerskapet, føles det herlig å endelig kunne røre seg!

Nå er det ei uke til vi skal ha dåp, så vi får se hvor mye tid jeg trenger på å få ting i orden til den. Diverse innkjøp av både mat og klær må gjøres og jeg skal til min favorittfrisør Nina på Salong 28 også. Kom også på at Mathias må få seg penklær. Hva har en liten gutt på seg etter at dåpskjolen blir tatt av liksom?? Jeg har ikke blitt helt vant til å se etter gutteklær enda.
Litt strikking har det også blitt tid til den siste måneden. Ville friske pappaen min litt opp til påske, så har strikket han en "sjokolade-lue" (som jentene kaller den).

I tillegg holder jeg på med en lilla/rosa mariusgenser til eldste jenta. Hun gleder seg like mye som meg til at den skal bli ferdig. Synes den rosa fargen frisker opp genseren på en fin måte!

Bare armer og montering igjen. Men må nok ha assistanse på både masking av skuldrene og påsetting av armene. Hva skulle jeg gjort uten mamma? :)
Nå roper lillevennen på meg, regner med det er kveldsmat som står på timeplanen, så dere får ha ei riktig god helg videre!