Ut på tur, lov å være sur?

Med flere fantastiske dager bak oss  med sol og flott vær har familien vært på ulike turer, både med og uten ski, noen korte turer og noen litt lengere. I dag når vi våknet var det til skyet vær og nordavind. På spørsmål om vi skulle ut på tur kom det spontant ropt "neeei" fra ungene. På de turene vi har vært på har det vært store gleder, men også mye snørr og tårer. Hadde det ikke vært for at jeg faktisk er enda mer sta enn ungene, frykter jeg at det ikke hadde blitt andre turer på oss enn kun utfor husveggen.
Senario 1: Vi spenner på oss ski, har med sekk som er fylt med kakao, pølser, sjokolade og ved og trasker i vei mot skiløypa. Ungene er topp motivert og labber begge to avgårde. Vi er ikke kommet så langt før minste frøkna på 3 år begynner å bli sliten. Lokking og luring blir flittig brukt for å ihvertfall få henne til å gå slik at vi kommer til et passende sted hvor vi kan ha bålplass. Mathea, pappaen og bestemor går videre til postkassen i Bukta. Bestefar, Mia og jeg blir igjen for å lage bål. Spaden blir etterhvert akebrett og det at man er sliten blir glemt.

Senario 2: Enda en flott dag og jeg har store planer om å komme oss ut og til fjells. Denne gangen uten ski, men med sekk som inneholder kakao, brødskiver og sjokolade. Og vi tar med oss rumpeakebrett som vi kan bruke når vi skal ned igjen. Jeg satser kanskje stort, men planen er å gå til Hauen, en tur vi også har gått sommerstid med ungene. Idag som i går begynner den minste frøkna å bli sliten før vi egentlig har startet å gå oppover. Hun får vondt i leppa, er sliten i beina og vil gå ned. Mine overtalelsesevner blir virkelig satt på prøve, sjokolade blir lokket med, allikevel ender det med at jeg bærer Mia største delen av turen opp. Søstra blir selvfølgelig misunnelig og vil også bli bært. Bestfar må trå til med gode historier fra gamle dager og om at det er et revehi lenger opp som vi skal se på. Vi plukker sjegg av trærne og studerer alle spor vi ser i snøen. Vi kommer oss opp til slutt og etter litt matinntak blir akebrettene tatt i bruk. Snørr og sutring er byttet ut med høylytt latter. Et fantastisk føre for å ake, skare med 5 cm løs snø på gir god fart til både store og små!

Når vi skal gå hjem igjen sitter også latteren løst og vi aker i alle bakker vi ser hvor det ikke er fare for å kræsje i busker.
Senario 3: Nok en flott dag og vi har i grunn ikke store planer i dag. Ungene vil ut i bakken å stå på ski, så vi kler på oss og går ut. Vi voksne spør om de vil være med å gå en liten tur, bare opp til løypa for å kjøre ned i en lang bakke. Joda de blir med, men denne dagen ombestemmer de seg allerede i bakken utfor huset. Mia snur hver gang og kjører ned igjen. Hun er også inne i gangen en tur for å gå inn. Med sutt og sjokolade som lokkemidler får jeg henne med meg. Ender igjen med at jeg bærer henne (med ski på oss begge) opp til der løypa starter. Vi lager historier til alle haresporene vi ser og når vi tar igjen de andre har det blitt en hel harefamilie som er på tur i skogen og leter etter sjokoladesmuler som vi menneskene har mistet i snøen. Når vi så er kommet til den lange bakken er igjen alt det som er tungt glemt. Vinende hyl og latter høres igjen!

Det jeg har tenkt mye på disse dagene er hvorvidt man skal lokke og lure unger på slike turer. Skal man la de selv bestemme når turen er blitt lang nok eller om man skal snu? Jeg kjenner ungene mine godt og vet at de har god utholdenhet til barn å være, så jeg tyner de ganske langt når det gjelder å komme oss gjennom den turen vi har planlagt. Det jeg gjør trenger ikke slå vellykket ut når de blir større, den verste konsekvensen er at de får stygga på tur fordi de forbinder det med slit og tårer. I beste fall blir de turvant, får flere gode opplevelser enn dårlige og blir glad i å bruke naturen sommer som vinter. Jeg håper og tror (egentlig vet) at ungene mine sitter igjen med flere gode opplevelser enn dårlige etter slike dager. Det merkes imidlertid at de vokser opp med lett tilgang til TV, data, DS osv fordi i dag når ikke vi voksne ikke har sagt at vi skal gå ut, så har ikke ungene nevnt det med et ord, de bare koser seg med smurfene på youtube...
Fortsatt god påske til dere alle!