Smokkavvenning...

Når ungene blir født gjør vi alt vi kan for å få de til å ta sutten, for så å gjøre alt vi kan for å få den vekk noen år etterpå!

Lenge har vi forsøkt å motivere den minste frøkna vår på 3 1/2 år å skulle slutte med smokk. Vi har sagt at vi kan sende den til Kaptein Sabeltann, at babyen kan få den, at hun skulle få diplom og ny rosa sykkel, at vi kunne gå i skogen med den til nisseungene, skremt henne med at hun kom til å få hestetenner om hun fortsatte å sutte osv osv. Men staheta til den ungen er stor, så alle forslag er blitt blåst bort. Sutten var best uansett!!

Lørdagen som var kjørte vi innover til mamma og pappa, og tilfeldigvis ble ikke sutten pakket ned i bagen.. Da var det bare å begynne å forberede henne på kvelden uten sutt. Litt ekstra gråting ble det de to nettene vi var der inne, men ikke mer enn at jeg var positivt overrasket. Neste utfordring var hvordan vi skulle gjøre det når vi kom hjem - for der lå det mest sannsynlig sutter spredt i hele huset! Løsningen ble å kjøre hjem på kvelden slik at hun sovnet i bilen, så kunne vi forsøke å finne alle suttene å legge de vekk. På forhånd hadde jeg sagt at nissen hadde nok vært å hentet de til nisseungene siden hun hadde vært så flink! Hun godtok at hun ikke fikk/fant noen sutter da hun våknet dagen etter, og de siste to nettene har også gått veldig bra! Helt til i ettermiddag da ungene var nede i kjelleren å lekte. Da hørte jeg et hyl og føtter som kom springende opp trappa. Da kom Mathea opp med en sutt i handa og Mia etter med tårene som rennende elver nedover kinnene. Mammahjertet holdt på å gi etter et øyeblikk... Men med god overtalelsesevne greide jeg å få henne til å pakke den inn og vi gikk å la den i skogen til nisseungen som ikke hadde fått sutt sist. 

Får bare håpe at nissen husker å legge igjen en liten gave til den flinke frøkna som til tross for sutteabstinenser innimellom, er svært stolt over hvor stor hun er blitt etter at hun sluttet med sutt.