Haust

En sommar e forn.
Det e haust uti fjorn.
Og i fjæra står vijnntern og veinnte. 

 

Arvid Hanssen

Ja, tenkt at sommeren allerede er over. En flott og varm sommer har det vært, så mange fine dager at vi nesten ikke har vært innomhus.
Nå er høsten her. En fantastisk årstid, så lenge det ikke regner.. Og i dag har vi hatt fantastiske 17 grader her nord! En tur på fjellet fikk jeg også, innimellom kjøring til bursdag og trening.

Selv om dagen i dag var varm, full av farger og ungene slapp å ha mye klær på, så vet man at plutselig en morgen kan vi våkne opp til full vinter. Da er det bare å ha klar lue, votter, lester osv. Så etter en laber sommer på strikkefronten er nå pinnene hentet fram og vi begynner å bli klar på ull-klesfronten. Foreløpig er det restegarn som brukes, så får vi se om det blir noen større prosjekt som krever innkjøp av mer garn, etter hvert.

Å jada, fjernkontrollen ligger like ved :)

Ønsker alle der ute en god, ny uke i morgen!

 

Høster gråter ikke
høster gjør ikke det -
høster nyter livet
de vet hva som skal skje

Fortsatt vår..

Her i nord jobber termometeret fortsatt med å komme seg opp i gradene! Å komme seg over 10 ser ut til å være vanskelig, noe som gjør at dunjakken fortsatt henger lett tilgjengelig sammen med regnklær, votter og luer i ulike tykkelser. Ikke mange dager igjen av mai måned og jeg kan vel allerede konkludere med at vi ikke får en like fin og varm mai som i fjor.. Men snøen er borte fra plenen og ungene kan stortsett gå med joggesko ute - små gleder!
Vi vet hvor vi bor.. Når vi bor så langt nord blir hver dag som er varmere enn 12-13 grader mottatt med stor glede og entusiasme, om det blir så varmt at vi kan gå ut uten jakke er det himmelsk! Men vi står han av! Vi har trua på at det kommer godt vær snart. Og vi trenger ikke mange dagene med fint vær før vi er strålende fornøyd og snakker om tidenes beste sommer, ihvertfall den beste på mange år!
At de snakker om 25-30 grader sørpå disse dager er nesten vanskelig å ta inn over seg. Er det virkelig samme land vi bor i?? Litt misunnelig kanskje, sånn bittelitt, men vi i nord slipper ihvertfall unna snegler, slanger og andre småkryp som trives best sør for polarsirkelen. Vi har så og si aldri skogbrannfare! Plenen trenger ikke å bli klipt mange ganger iløpet av sommersesongen, bikinien varer år etter år (blir aldri utslitt), vi slipper varme soverom på nettene og kan sove godt, vi trenger ikke rydde vinterklærne bort (de blir bare liggende i skapet lett tilgjengelig), det samme gjelder sparken, kjelken og skiene (setter de bare bak huset- klar til bruk når vinteren plutselig er tilbake).
Er takknemlig for å bo her jeg bor forresten! Natur, herlige folk og sjarmen med alle årstidene blandet sammen i et sammensurium er fasinerende og flott!
                                                            I LOVE NORD-NORGE

Vår i nord = dobbelt opp

Tiden flyr og vi er på god vei inn i den nordnorske våren som innebærer en dag med sol og bare veier, mens neste dag kan inneholde snøbyger og full vinter igjen. Sparkene har vi satt bort, men foreløbig står ski og akebrett fremme ved siden av syklene som fikk komme ut av dukkehuset sist helg. Yttergangen må støvsuges daglig på grunn av sand og søle som blir trekt inn av 6 små føtter (og ofte flere små-nabo-føtter) og 4 store føtter, på knaggene henger fortsatt vinterdresser, boblebukser og vinter/dunjakker, men siden sola av og til bestemmer seg for å komme å varme kalde nordnorske kropper så er vårdresser, tynnere jakker og regnklær også hengt fram. På overfylte skohyller står skisko, vintersko, cherrox, støvler, goretex joggesko, støveletter og treningssko. Ikke bare til èn voksen og ett barn, men det er ca 4 par ulike sko til hver av ungene og vi voksne har sikkert det dobbelte!! Når vi nå har 3 små som bruker sko kan du regne selv hvor mange det blir.. At jeg kjøpte ny skohylle med fire hyller i høyda gjorde det litt mer romslig på gulvet, men akk jeg gleder meg til "stor-skoene" kan settes bort for en liten stund :)
Men til tross for mye klær og sko for tiden ser jeg det begynner å vrimle i gata av unger og voksne som kommer ut fra vinterdvalen. På ettermiddagene har de store ungene kost seg på syklene, mens vår lille maskot allerede har skjønt hvilke gleder en søledam kan gi!

Vår i fjæra på vakre Berg

Er lærer, da klarer jeg ikke tie..

Skal jeg la meg provosere så mye av KS sitt forslag om ny arbeidstid for lærere at jeg må blogge om det? Det finnes så mange gode leserinnlegg og kommentarer om akkurat dette i aviser og på facebook for tiden. Jeg kjenner meg så godt igjen i mange av disse og ved å lese dem skjønner jeg at vi som er lærere (heldigvis) har ganske lik oppfattelse av hvordan lærerens hverdag bør være. Bare synd at KS ikke skjønner at det er vi som står i dette yrket som best kan vurdere hvordan ordningen bør være! 
Her kommer noen utdrag av de beste ytringene jeg har lest som omhandler denne saken:

"Den norske skolen er verdens mest integrerte skole. Finnene segregerer en stor del av elevmassen sin i egne klasser eller skoler, og gir i tillegg en mengde spesialundervisning til mange av de elevene som er i normalklassene. Vi har nesten samtlige av landets elever i normalklassene. Av de som får spesialundervisning er det et fåtall som får mer enn et par timer i uken. 
Når skolen er organisert slik, med rett til tilpasset undervisning for elevene, kreves det mye arbeid av lærerne. Forberedelsene er ikke å "snu bunken". De er å differensiere fremleggingen og arbeidet med emnet, både i mengde, nivå og arbeidsform. Det er ingen sjeldenhet at læreren lager både 5 og 6 ulike opplegg for en time. Tilbakemeldingene skal også skreddersys slik at den enkelte eleven, med sine forutsetninger og sitt ståsted, skal kunne gjøre nytte av den til å bedre sine prestasjoner i faget.Selvsagt er dette tidkrevende! Gang opp hver retting med 28, hver tilbakemelding med 28, hver (forberedte!) foreldresamtale med 28, _minst_ to ganger i året. Hiv inn et X antall pedagogiske rapporter, møter med PPT, barnevern, BUPA m.fl." (Bente Sparby)

"Eg bed dykk: Ikkje døm meg før de har sett meg i arbeid, i klasserommet. Eg har aldri høyrd arbeidsgjevarane i Statoil, Hydro, Veritas eller Posten gå offentleg ut og seie at deira tilsette ikkje held mål, korkje fagleg eller menneskeleg.

Men no er det noko som er enno verre: mistilliten KS har til meg. Dei trur ikkje eg førebur meg til timane heller no. Ikkje er eg god nok matematikk-og naturfaglærar, og no trur dei heller ikkje lenger at eg førebur meg til timane, endå mindre rettar svara og oppgåvene dei leverer. KS og statsminister Erna Solberg, høyr her: eg er lærar i den norske skulen, dømt utan prov – kvifor gjev de meg ikkje sparken, alt eg gjer er galt likevel. Statsministeren sa i nyttårstalen at læraren er den viktigaste i klasserommet – det gjeld ikkje meg det då, berre alle dei hine! Eg førebur meg til kvar einaste time, spriket internt i klassen mellom elevane krev det, dei skal ikkje ha same utfordringar, tilpassa opplæring kallast det. Dette og meir til krev mykje førebuing.

Eigentida eg har hatt til å førebu og vurdere elevarbeid er den viktigaste grunnen til kvalitet. Eg er forundra og skuffa over at dei som no leiar landet ikkje skjønte at eg sat kvar einaste kveld og retta og førebudde meg til timane deira slik at kvaliteten var maksimal, differensiert og spanande. Dette vil aldri kunne fungere med funksjonærtid med skarpe kantar i endane med startogsluttid. Kvaliteten ligg i at vi disponerer tida sjølv slik at vi alltid er klar til neste dag; fagleg, metodisk, mentalt og fysisk. Eg har aldri misbrukt denne tilliten, men KS seier at eg ikkje har deira tillit lenger. Og no vil dei altså at skulen skal rotne frå innsida. Men kontroll skapar ikkje betre yrkesutøvarar, heller dårlegare. Viss vi blir kontrollerte på grunn av mistillit, blir vi trassige og vil berre gjere det vi blir kontrollerte på – den kreative glede og stoltheit i yrket blir fråverande. Ein kunstnar kan meir samanliknast med ein god lærar; eit bilete blir best når du tilnærmar deg det fullgode med ulike metodar og teknikkar – det kan ikkje kvantifiserast i timar og minutt." (Kjell Arthur Rødal)

"KS vil at jeg skal være på jobb fra 8.00 til 15.30. Det er 7,5 timer (Jeg har betalt lunsj, da jeg vitterlig også arbeider i lunsjen) Klokken 15.30 skal jeg gå hjem, og ikke tenke mer på jobb før neste dag. I helgene skal jeg også ha fri. I bytte mot denne nyvunnede fritid skal jeg miste min høst-, vinter-, deler av påske-, jule- og sommerferie. Disse feriene har fram til nå vært avspaseringstid for at jeg sitter på kveldstid og i helger for å rette elevarbeider og planlegge undervisning som kommer. Begrunnelsen er visstnok at mitt arbeidsår er for komprimert for meg, jeg blir for sliten. Merkelig da at alle lærere kjemper for å beholde arbeidstidsavtalen. 

KS ønsker også å fjerne fastsettelsen av hvor mye forberedelsestid jeg skal ha til hvert enkelt fag, begrunnelsen er visstnok at da vil det bli mer fleksibelt og enkelt å legge timeplaner for inspektøren. Presset kommuneøkonomi vil gjøre at hver enkelt lærer må undervise i flere timer i uken. For hver time som legges til av undervisning spises det av forberedelsestiden. Er skolen til for å gi elevene godt forberedt undervisning og læring, eller for å gjøre inspektørens arbeid enkelt? 

Læreren i meg sier at dette blir helt feil. Jeg vil ikke ha tid til å gi elevene raske tilbakemeldinger på arbeidet sitt. Jeg må vente til nærmeste «elevferie» for å kunne rette besvarelser. All forskning og erfaring viser at tilbakemeldingen bør komme så raskt som mulig. Uten å ha sett over elevbesvarelser klarer jeg heller ikke å drive tilpasset undervisning. Dersom du er misfornøyd med den tilpasningen ditt barn får i dag har du ikke mye å se fram til. Dårlig forberedt undervisning gir uro og dårlig læringsmiljø, da vil det dukke opp enda flere mobbesaker. Jeg må fortløpende vurdere om jeg skal vektlegge å løse elevkonfliktene eller forberede undervisning. Jeg rekker ikke begge deler.

Som privatperson høres det imidlertid også litt forlokkende ut. Etter 15.30 er jeg ferdig. Fri til neste dag. Det jeg ikke rakk av forberedelser får bare være ugjort. Jeg skal gjemme bort lærertankegangen som ligger i beinmargen. Gå over fra å gjøre ferdig oppgaver til å bruke opp tiden. Bli en byråkrat. Fylle ut skjema. Møte opp til rett tid. Når foreldre (med rette) klager på mangelfull opplæring vil jeg legge ansvaret på byråkratiet. Slik er systemet. Jeg har brukt opp min tilmålte tid. Jeg vil bli en lærer uten gnist, uten interesse for elevene, men vil fullføre jobben slik jeg nå skal tolke den. Dette er mine elever, ikke mine barn." (Reidun Brostrøm Hestnes)

I tillegg har denne bloggen: http://agnesmatre.com/2014/02/05/utdannelse-er-oppskrytt/

et godt innlegg om at vi kan vel begynne i hvilket som helst yrke siden politikere/KS kan sitte å mene noe om læreryrket uten å selv ha relevant erfaring fra yrket.

Tydeligvis ble jeg nok provosert til å skrive om det i bloggen.. Mye mer kunne blitt sagt, men jeg tier med dette: La oss lærere få fortsette med den arbeidstidsavtalen  som er i dag, la oss lærere bli tatt på alvor når vi kommer med ytringer som omhandler egen yrkesprofesjon og gi oss mulighet til å kunne bli/være drømmelæreren som Erna Solberg snakket om i nyttårstalen.

Amen!

Natur(lig) lykke..

Er lenge siden jeg har hatt en så fin naturopplevelse som jeg hadde på min tur til fjells på onsdag! Temperaturmåleren viste -10 grader, men med det lyset som var ute glemte jeg kulde og slitne lårmuskler. Å kunne starte turen rett ut fra ytterdøra er fantastisk! Mange turglade mennesker i området hadde tråkket gode spor opp gjennom skogen (både skispor, fotspor og trugespor). På en eller annen måte greide jeg å komme vekk fra sporene og måtte grynne et stykke i ganske dyp snø før jeg fant igjen løypa. Følte meg litt som de to karene som går i Baalsruds fotspor på NRK.
På turen opp tar jeg fram telefonen min for å knipse litt bilder.

 I virkeligheten var lyset enda mer fantastisk!
Med litt redsel for å gå på elg, siden det har vært en del av det i området nå i vinter, måtte jeg berolige meg selv at om det var elg i nærheten ville den nok høre pusten min på lang avstand og trekke seg bort fra stedet. Men sist jeg gikk opp samme turen på vinterstid, fikk jeg plutselig ei rype flaksende opp mellom føttene på meg, så jeg var på vakt :)

Jeg gikk å gledet meg til å komme på toppen for å ta et skikkelig oversiktsbilde. Men da jeg kom opp slo telefonen seg av- fri for strøm! Det var nok kulda som koblet den ut.. Så det ble ingen bilder fra toppen. Litt skuffa begynte jeg å jogge nedover, startet med noen bratte nedoverbakker. Tilfeldigvis ser jeg ned på føttene mine og oppdager at den ene brodden var borte. Selvfølgelig burde jeg tatt de av meg før jeg startet ned! Egentlig hadde jeg lyst å bare fortsette nedover, men siden broddene var helt nye (!!) var det bare å gå opp igjen. Og typisk nok lå den i et dypt spor nesten helt oppe på toppen! Men med den flotte utsikten på tur ned, det var begynt å mørkne samtidig som sola lyste veldig opp bak fjellene på andre siden av fjorden, var all slitet glemt da jeg kom ned. Håper på mange flere slike turer utover vinteren :)

Innhentet..

Innhentet... av livet.
Ja, nå er det litt over ett år siden jeg ble mamma til Mathias. Året som har gått har gitt mange gode opplevelser, men det har også vært noen våkenetter og trøtte dager. Men alt i alt er det jo verdt det når man får servert smil etter smil fra ungene!
Nå er det pappaen sin tur å være hjemme. Denne gangen har jeg klart å la være å skrive lister til han over sovetider, mattider osv osv. Det gjorde jeg sist.. Mest for min egen del. På den måten følte jeg at jeg fortsatt hadde litt kontroll på hva som foregikk hjemme. Ja, for det er vanskelig å ikke skulle ha den fulle kontrollen på sitt lille gull. Når jeg kommer hjem om ettermiddagene møter jeg en blid og fornøyd gutt og jeg ser at han og pappaen trives sammen, så jeg har ingenting å være nervøs for. Kanskje bare slik det er å være mamma?!
Ja, så nå består min hverdag seg av spise, jobb, spise, leke litt med ungene, legging av dem, litt opprydding og voksentid, så legging på meg også. Hverdagen, slik den er for de fleste, har altså rammet meg også! Jeg tenkte på det en dag jeg kjørte fra jobb: Det er dette som er livet! Nå må vi bare være flinke til å balansere alt slik at vi husker på at tiden med hverandre er det viktigste, kvalitet er viktig og vi må bruke tiden godt!
I morgen er det mandag igjen- jeg ønsker alle en riktig god uke!

En lærers ansvar?

Har delvis fulgt debatten som har vært i det siste som handler om norske elevers resultat på PISA undersøkelsen. Kort sagt dreier det seg om at norske elever scorer dårligere enn land som Norge liker å sammenlikne seg meg, i fagene matte og naturfag. Blant annet er det blitt sagt at norske elever ligger ett skoleår etter for eksempel finske elever når det gjelder pensum.
Jeg har ikke jobbet veldig mange år i skoleverket, men jeg har da fått noe erfaring og mange meninger om hvordan det norske skolesystemet fungerer.
"En skole for alle". "Rett til tilpasset opplæring". "Eleven i fokus". "Leksefri skole?" "Lærerens ansvar".
Det er ikke lett å være lærer i dagens skole! Som lærer har du ansvaret for at elevene skal lære det som skal læres. Elevene forventer at læreren skal lære dem det de trenger å kunne. Foreldrene forventer at lærerne skal lære barna demmes det som står i læreplanen. Også mange lærere føler at det er demmes ansvar å lære elevene det som er pensum.
Jeg vil si at det er mitt ansvar som lærer å legge best mulig til rette for at hver enkelt elev skal kunne tilegne seg kunnskap. Jeg skal kunne formidle lærestoff på ulike måter slik at alle elever skal ha mulighet til å forstå lærestoffet. Men det som gjerne blir glemt, oftest av foreldre og elever, er at læring er en aktiv handling. For at eleven skal lære må eleven selv må gjøre en innsats. Det hjelper ikke hvor mye en lærer viser ulike tilnærminger på hvordan eleven kan løse et matematikkstykke om ikke eleven selv gjør en innsats.
Det er flott at politikerne ønsker å gi mer videreutdanning til lærerne, det ønsker jeg også som lærer at jeg kan få! Men det må en holdningsendring til blant de norske elevene om resultatene skal forbedres. Læringskulturen må endres i den norske skole. For å bli god må man også gjøre en innsats selv - resultatene kommer ikke av seg selv! Mange elever sitter med den oppfattelsen av at det er læreren som må lære han/henne gangetabellen. De ser ikke at det er egen innsats som vil gi resultater, gjennom repetisjon og pugging. Også foreldre må begynne å stille krav til sine sønner og døtre! For de aller fleste er det hardt arbeid som skal til for å oppnå gode resultater. Det kan være tungt, frustrerende og nedbrytende - men de må ikke gi opp! Som lærer må vi gi elevene verktøy til å kunne gå løs på vanskelig fagstoff, veilede elevene gjennom tunge perioder og gi de tro på seg selv.
I tillegg til videreutdanning til lærerne mener jeg at også foreldre er nødt til å ta i et tak - gjennom å stille krav til sine barn slik at barnet forstår at læring skjer gjennom egen handling og innsats og ikke bare gjennom lærerens innsats!


Kom til å tenke på teksten til Bjørn Eidsvåg i forhold til min rolle som lærer overfor elevene mine:

"Eg ser at du e trøtt

men eg kan ikkje gå

alle skrittå for deg

Du må gå de sjøl

men eg vil gå de med deg

Eg vil gå de med deg"

Slik er det med læring også: jeg kan legge til rette hvor mye som helst - men det er eleven sjøl som må gjøre det store arbeidet!

Dagen i dag

Kjørte hjem fra Leo's lekeland midt på dagen i dag og ble kjempefasinert over det fantastiske lyset som var ute.

(lånt hos Ann-Sissel)

Hukommelsen min er ikke på topp så jeg greide ikke huske hvilken dato som er siste dag vi kan se sola her i Tromsø eller om hvordan været var i fjor på denne tida. Høsten har vært så fin og vi har hatt mange dager med fint lys. Føler mørketida bare kommer kastende på oss! Brutalt og plutselig, uten at jeg egentlig er forberedt på det.
Uansett, for å friske opp hukommelsen min måtte jeg inn på nettet og google litt. 27. november er altså første mørketidsdag her i Tromsø. Så det er ikke mange dager igjen før vi blir innhyllet i mørket store deler av døgnet. Ser hver dag at det sakte, men sikkert blir mørkere og mørkere. Jeg legger merke til det fordi nå er det skjømt når jeg henter Mathias inn fra "ettermiddagsluren" sin og nesten helt mørkt når Mathea kommer fra SFO i halv fire tida. Men selv om jeg både ser og føler at det går mot mørketida, så kjennes det allikevel som om det skjer for fort!
Men, det er altså bare å få med seg det flotte lyset på dagtid, for snart forsvinner det også!

Andre opplysninger jeg kom over når jeg leste om 9.november, var:

• Tordis og Theodor har navnedag
• 1938, Krystallnatten -  Nazi-Tysklands første storstilte voldshandling mot jødene begynner
• 1989 – Berlinmuren faller etter å ha delt Berlin i to i 28 år.
• Kambodsjas nasjonaldag
• 52 dager igjen av året

Permisjonslivet

Nå er det ett år siden jeg ble sykemeldt fullt på grunn av bekkenløsning i svangerskapet. Rart å tenke på at jeg på den tiden hadde store problemer med å sitte, gå og ligge, når jeg i dag ikke har noen problemer med bekkenet. Jeg priser meg lykkelig for det!! Lykken over å kunne bruke kroppen i hverdagen til lek med barna, trene og bare det å fungere normalt i hjemmet er stor. Jeg er heldig!
Ett år hjemme har resultert i mange nye strikka plagg, et soverom og yttergangen er blitt pusset opp, jeg har fått mange flotte trilleturer (men også noen i skitvær) og ikke minst har jeg fått verdens flotteste lillegutt som er hjemme sammen med meg.
At jeg ikke har sovet mer enn 4 timer i strekk på nesten like lang tid, gått rundt i ammetåka med klær full av gulp/grøt/slevj, svidd middager, glemt knekkebrød/boller i ovn slik at de er blitt brent, mistet 40 % av håret mitt (føles i hvert fall sånn) og gått totalt tom for middags ideer er kanskje de mindre gode tingene. Men alle smil, klemmer, latterkramper og nye ting som lillegutt har lært seg gjennom månedene gjør alle trøtte dager verdt det!
Jeg har spurt meg selv flere ganger når jeg har kjørt bort til SATS, gjespende og med småe øyne, om det er verdt det? Men jeg tror at om jeg ikke hadde fått trent, hadde jeg nok følt meg verre enn jeg gjør når jeg drar avgårde. Etter å ha syklet som fy, til høy musikk og en instruktør som pisker oss til å ta i,  er det en fantastisk følelse å dra hjem nydusjet og våken. En god latter har jeg også fått meg når jeg i bilen har oppdaget at "blåsokkene" enda er på skoene.. Uuups, ja jeg sa ammetåka! Den er tilstedet selv etter 9 mnd ;)
På grunn av at vi fikk Mathias på feil del av året (barnehageåret) var vi forberedt på at vi ikke kom til å få barnehageplass før til neste høst. Penger ble derfor satt av slik at jeg nå er hjemme i ulønnet permisjon. Pappaen skal ha permisjon sin etter jul til april, så får tiden vise hva vi gjør i månedene etter det. Jeg er kjempe takknemlig for at jeg/vi har mulighet til å gjøre dette, selv om jeg må si at jeg savner å få inn lønn den 12.! Rart er det også at når pengene må brukes med forsiktighet, får jeg lyst på alt jeg ser i butikkene!
Nå er det straks to måneder igjen til jul, så jeg regner med det blir en tid preget med julegavehandling, vasking, baking og nyte mine siste måneder hjemme med lillegull som er blitt stor! Om jeg hadde vunnet i lotto tror jeg at jeg godt hadde kunne vært hjemme enda ei stund til! Om ikke annet jobbet redusert! Vi koser oss, Mathias og jeg :)

Vi vet hvor vi bor :)

5.oktober tok jeg dette bildet av blomsterbeddet utfor døra her. Temperaturene var nesten sommerlig og ingenting tydet på at det skulle bli vinter enda.

Joggesko og tynne jakker var det som fantes fremme i gangen vårs. Ullklær, vintersko og kjeledresser lå enda på boden.
Tanken på at vinteren nærmet seg var tilstedet, men hjernen mottok ikke beskjeden ordentlig. Ikke før det var en realitet!
Tirsdag denne uka var det dette synet som møtte meg da jeg sto opp:

Men for første gang på lenge har ungene gått ut frivillig etter at de har kommet hjem fra skole og barnehage. Det er lysere ute og alle mine tre små er kjempeglade for snøen! For oss voksne betød det at vi måtte ut å "rydde vekk" sommeren. Hagemøbler, sykler, leker, trampoline måtte ryddes bort. Dekk på bilene måtte skiftes. Rart det der at vi hvert år blir like overrasket :)
Nå kan det, for min del, være snø til april!

Minner

For en flott høst det er her i nord i år!! Mye flott vær, varmt har det vært og jeg kan rett og slett ikke skjønne at det er oktober i neste uke.. Ullklærne har enda ikke vært i bruk og votter har man ikke tenkt på å finne fram enda. Men nå er det mørkt om kveldene, man sitter plassert i sofaen med strikkepinnene i hendene og forbereder seg på høsten og den første snøen. Julegaver produseres og ullklær til ungene gjøres klar. I tillegg til hobbysysler, ser jeg tilbake på august og september hvor vi har fått oss noen fine fjellturer med hele familien. Turen til Brosmetinden sammen med foreldrene mine var kjempeflott! Var først da vi kjørte ned til Rekvika etterpå at jeg fikk se hvor spektakulært fjellet faktisk var og at redselen min for ungene da vi var på toppen var reell!

Jeg er i grunnen glad for at jeg ikke visste hvor bratt ned det var før etter at jeg kom ned :)

I tillegg til denne flotte turen, har vi også gått til fjellheisen. Jentene gikk som noen fjellgeiter opp igjennom den bratteste løypa, så både mammaen og pappaen måtte gå på for å ikke henge etter.

Lunsj i det fri og is til dessert måtte til :)

I tillegg til at vi har vært til fjells, har det også blitt turer til fjæra og havet.

Dagens fangst ble senere sortert etter form og farger og det ble ny tur dagen etter for å finne flere!

Kveldene har imidlertid gått til strikking og sinnasnekker'n :) Nå ligger det både votter, gensere, ullbukser og babylester i kurven og venter på å bli tatt i bruk. 

Disse skulle jeg strikke av restegarn, men endte selvfølgelig opp med at jeg måtte kjøpe et nytt nøste blå - og totalt har jeg nå mer garn enn før jeg startet.. 

Har vært lite blogging den siste måneden, men kommer kanskje sterkere tilbake i høstmørket ;)

Siste sommerdag??

Sommeren er på hell og første skoledag i andre klasse for eldste frøkna er i morgen. At sommerferien er over virker rart, for det føles som den startet for kun kort tid siden! Heldigvis kan jeg si at vi har hatt en fin sommer i år! Sol og varme både hjemme og i Luleå, hvor ferieturen vår i år gikk. D-vitaminlagerene er fylt opp og vi gjør oss snart klar for høsten, som vi håper blir like fin som våren! Uansett vær, så stiller vi klar med mariusgensere. Nå er det bare mannen som ikke har Marius (kanskje man må gjøre noe med det..?)

Her er minste gullet i sin mariusjakke med rund felling. Syntes sort og turkis passet han kjempebra! Min mariusgenser er heller ikke i de tradisjonelle fargene, men i grønnfarger. Ble veldig fornøyd med den også!

Dagen i dag var heldigvis uten ullklær - Tromsø viste seg fra sin vakreste side med sol og varmt vær! Vi benyttet dagen til å gå til Fløyfjellet. Selv om det går heis, tok vi det som en trimtur og gikk opp den bratteste løypa. At vi gikk der var det jentene som ville, men de imponerte! Måtte be Mathea om å vente flere ganger. Det er ikke meg hun har arvet lårene fra,siden hun ikke får melkesyre av å løpe opp bratte partier. Skjønner at jeg får gode treningspartnere om kun få år :) Jeg bar Mathias, så noe styrke har jeg i lårene, men de fungerer bedre på flatt terreng. En fantastisk flott tur ble det! Med fornøyde unger, pent vær og godt humør i turfølget kjenner jeg at jeg er takknemlig for at vi kan få oppleve slike øyeblikk.

Her er hele den lykkelige familien samlet. To blindpassasjerer var også med, men jentene bar dukkene sine opp selv.

Litt mat må også til når man er på tur.

Blidgutten vårs.

Håper alle får en fin, kommende uke og en fin høst! Synes det er koselig når det begynner å bli skjømt ute og strikkepinnene blir tatt fram etter en litt rolig strikkesommer. 

Sommertid

Når det er sommer er det mye som skjer, det er mye utetid og mange ting inne blir bortprioritert. Her blir det ofte til at skippertak må til for å få huset til å se presentabelt ut. Klesvask blir tatt når vi ikke lenger får døra til vaskerommet opp fordi det ligger så mye skittenklær innafor. Gulvene blir sveipet over av jifmoppen når jeg kjenner at det blir for mye rusk under barføttene når jeg går inne. Nei, det er ikke husarbeid som blir prioritert nå for tiden.
Været har vært fint for fjellturer og bare den siste uka har hele familien gått to turer, mens jeg har fått meg en tur alene.

Er heldig som har så spreke unger, og blir alltid imponert over hvor utholden de små føttene deres er! Litt skatter gjemt her og der hjelper også på motivasjonen til å komme seg helt fram!
Noe handarbeid har det blitt, men det er ikke store produksjon for tida. Har holdt på med Dale-kjolen som har vært en hit på strikkesida på facebook. Der skal overdel og kant under hekles og syes på stoff/skjørtet. Når man har en flink mamma til å hjelpe er det ikke noe problem å starte på ting man ikke kan. Så etter noen dager på besøk på Sletta, der jeg fikk se hvordan dette ble gjort, ble jeg ferdig med min første kjole i kveld. Den blir bursdagsgave til Gudattera mi. Bestemor har sydd to til hver av jentene, så de har jo da i grunn nok kjoler.. Men utrolig artig å lage disse, da man selv kan bestemme både farger og mønster på tøy. Mitt problem er at jeg har heklet to overdeler ferdig som jeg ikke finner stoff som jeg er fornøyd med. Har derfor kjøpt nytt garn for å hekle overdeler som passer til det tøyet jeg allerede har kjøpt.

Problemet nå er at katta har rotet vekk heklekroken min, som ble lagt på gulvet da jeg satt og skulle gjøre siste finish på kjolen.. Jaja, den dukker vel opp et sted!

Her er ihvertfall to av kjolene. Den til venstre er Mathea sin fra bestemor og den til høyre har jeg laget :)

Den sommerkroppen..

Dagens kommentar i Nordlys hadde denne overskriften: "Den farlige jakten på sommerkroppen". Der skriver Reidun Kjelling Nybø hvor langt mange er villige til å gå for å få "den perfekte kroppen". Hun nevner blant annet om ei 15 år gammel jente som var blitt avhengig av det syntetiske hormonet melanotan, som hun sprøyter inn i kroppen for å få den dype brunfargen. I tillegg skriver hun om Kristoffer (20) fra Harstad som innrømmet at han hadde brukt doping for å nå kroppskravene. At det er flere enn meg som synes det er skremmende hvilke verdier samfunnet har fått når suksess kun måles i stramme rumper, store muskler og en mørkebrun, flat mage viser at det er et dagsaktuelt tema. Hun oppfordrer til slutt i sin kommentar foreldregenerasjonen til å gå i oss selv og passe på hvilke holdninger vi overfører til ungdommen. Tenk på hvordan dere omtaler dere selv når dere ser dere i speilet, hvordan dere prater om mat og spising til deres barn og ikke minst hvordan dere praktiserer dette selv, hvordan dere snakker om andre menneskers utseende og ikke minst om dere er fysisk aktive i familien.
Jeg fikk kanskje ikke sagt det tydelig nok i forrige blogginnlegg, men skal prøve nå: Ja! Jeg mener at vi alle må prøve å være fornøyde med den kroppen vi har, samtidig er det også viktig at vi tar vare på den gjennom å holde oss fysisk aktive og ha et sunt kosthold. Det er lov å jobbe mot å få en strammere kropp, men det er metodene som brukes jeg reagerer på. Shaker, piller, sprøyter osv er ikke naturlig og jeg er overbevisst om at dette ikke kan være bra for hverken kroppen eller den psykiske helsa i det lange løp. For de fleste vil trening/fysisk aktivitet, samt et sunt kosthold, være godt nok! Det er ikke meningen at kroppen skal kunne miste 5 kg vekt på to dager (som mange slankepiller reklamerer med at kroppen gjør om pillene brukes). Eller at om man bare drikker shaker, vil man bli så så mange kg lettere på få dagen. Det er da virkelig ikke rart om kroppen blir lettere om man ikke spiser!!?
I tillegg er jeg overbevisst om at hver kropp har sin idealvekt. Det er ikke meningen at alle skal kunne være syltynne. Noen er bygd for å være litt fyldigere over rumpa eller å ha en fyldigere overkropp. For de som har slike typer kropper, vil de føre en krig de ikke kan vinne om de forsøker å bli veldig tynne.
Nei folkens! Tren med måte og spis med måte, så lærer dere ungene deres at de "lette" og "raske" metodene sjelden er bra - her må egeninnsats legges ned for å ha en sunn kropp. Heller en sunn, slank/fyldig kropp enn en usunn tynn kropp!

Lille speil på veggen der..

Med varmen som har vært, og som forhåpentligvis fortsetter utover sommeren, har behovet for å ha på seg mindre klær vært tydelig. Det kommer ikke som noe sjokk når man leser et innlegg i nordlys at et stort antall kvinner ønsker kirurgisk inngrep for å forbedre kroppen sin, men det er så trist!! (http://www.nordlys.no/magasin/article6685138.ece?ns_campaign=article&ns_mchannel=recommend_button&ns_source=facebook&ns_linkname=facebook&ns_fee=0 ).
Som kvinne vil en antagelig aldri bli 100 % fornøyd med egen kropp og utseende, vi er opplært til å se etter feil og mangler. Har man lyst hår, burde det vært mørkt. Har man krøller, ønsker man seg slett hår. Har man store pupper, vil man ha mindre. Er man lys i huden, blir ønsket om å kunne bli brunere stort!
Når kan vi kvinner lære oss å bli fornøyde med oss selv? Til tross for at vi ikke er hundre prosent perfekte. Eller - kan vi ikke begynne å tenke at vi er perfekte slik vi er?
Da jeg var 22 år var jeg godt trent, slank og hadde kun noen få strekkmerker på lår/rompe fra vokseperioden som tenåring. Jeg var stort sett fornøyd med meg selv, jeg hadde endelig innsett at rompa mi ikke var så stor som jeg hadde gått og innbilt meg gjennom hele ungdomstiden. I dag skjønner jeg ikke at jeg   ikke innså hvor flott jeg var. For selv da kunne tanker om å bli enda slankere forekomme og drømmen om perfekt hud - uten strekkmerker - var absolutt tilstedet.
I dag, 3 barnefødsler senere og knapt 5 måneder siden sist fødsel, går hverdagen min mye ut på å komme tilbake i tidligere form og ikke minst komme inn i mine gamle bukser. Jeg trener og har et ønske om å være i god fysisk form. Men jeg har innsett at strekkmerkene som har inntatt magen min vil følge meg videre i livet, enten jeg vil eller ikke. Hver sommer har jeg tenkt: Skal jeg gå i bikini denne sommeren, eller skal jeg bruke singlet for å skjule arrene/merkene? Siden jeg har to jenter selv, som til tross for sin unge alder allerede har kommet med kommentarer om egen kropp, har jeg bevisst valgt at jeg ikke skal gjemme meg under klær. Mine jenter, og i grunnen alle barn, bør få se at kropper er ulike! Noen er store, andre små. Vi er brede og tynne! Noen har arr på seg, andre ikke. Jeg har fått flere spørsmål fra barn om hva som har skjedd med magen min og jeg har gitt de et ærlig svar tilbake. Når de har fått svaret, har det vært greit for dem. Selv om jeg har syntes det har vært pinlig å skulle svare, er det så viktig at de får se ulikheter og at det blir forklart på en ordentlig måte uten beskrivelser som at det er" stygge merker man kan få når huden strekker seg" eller " dette kan du også få og de forsvinner ALDRI". De aller, aller fleste har strekkmerker i ulik grad og de som ikke har det har ofte, desverre, funnet andre ting med seg selv de ikke liker..
Det burde vært en regel som sa at kvinner ikke har lov å skjemmes av seg selv og hvordan de ser ut! Gjør man det, påvirkes barna og de vil vokse opp med en oppfatning av at det er bare de "perfekte" kroppene som skal vises fram på stranda.
Jeg oppfordrer derfor alle dere kvinner der ute (og menn i ulike fasonger) til å kle av dere i sommervarmen! Vis barna deres at de kroppene som blir avbildet i blader/magasiner, ikke er det som er det vanlige. Kanskje kan vi motvirke trenden blant ungdommer (og også blant voksne kvinner), at man må legge seg under kniven for å få fine kropper og bli fornøyde med oss selv!

Etter sol, kommer regn..

Jeg kommer ikke unna det å skryte av det flotte været som har gledet mang en nordlending de siste ukene! Temperaturer over 20 grader er man ikke vant med, selv ikke i juli måned.. Med varmen forsvinner også energien til husarbeid, matlaging, håndarbeid og i grunnen all form for arbeid. Heldige meg, som er hjemme i permisjon, har kunnet tilbringt mye tid på verandaen og på joggeturer langs veien med vogn. Joggeturene er stort sett tatt på morgenen etter at jeg har levert Mia i barnehagen, så temperaturen har ikke rukket å bli for høy enda.
Det unormalt fine været har vi virkelig koset oss i og benyttet sjansen til bading og soling. Ungene har nok vært litt "årstidsforvirret", for de har spurt etter sommerferie allerede! For det har jo føltes som at det har vært sommer!! Til tross for varmt i lufta, kan jeg ikke skryte av badetemperaturen - men ungene syntes selvfølgelig at det var isvarmt!!!

Det har vært fantastisk å ha opp mot 30 grader, men for en liten gutt har det ikke alltid vært like lett å finne ro i vogna når det var sovetid. Men til tross for litt soveproblemer på de varmeste dagene, vet han å sjarmere med sitt smil :)

Rett før varmen slo til hadde jeg strikket hele bolen til mariusgenseren min og en arm. Jeg syntes den så litt stor ut og da jeg prøvde den, svømte jeg i den. Iiiiik!! Jeg måtte rekke opp hele og begynne på nytt. Motivasjonen til å få ferdig genseren før sommeren sank i bunnen. Varmen gjorde heller ikke sitt til at jeg orket å begynne forfra igjen, men i går kom det regn og jeg kjente lysta til å strikke igjen også kom. Så genseren ble rekt opp i en fart og jeg er nå i gang på nytt :)

Så får været bestemme hvor raskt den blir ferdig denne gang. Nå er ihvertfall begge armene ferdige, de venter bare på "kroppen". Å slår værmeldingen til, blir det mer strikking enn soling fremover.