Er lærer, da klarer jeg ikke tie..

Skal jeg la meg provosere så mye av KS sitt forslag om ny arbeidstid for lærere at jeg må blogge om det? Det finnes så mange gode leserinnlegg og kommentarer om akkurat dette i aviser og på facebook for tiden. Jeg kjenner meg så godt igjen i mange av disse og ved å lese dem skjønner jeg at vi som er lærere (heldigvis) har ganske lik oppfattelse av hvordan lærerens hverdag bør være. Bare synd at KS ikke skjønner at det er vi som står i dette yrket som best kan vurdere hvordan ordningen bør være! 
Her kommer noen utdrag av de beste ytringene jeg har lest som omhandler denne saken:

"Den norske skolen er verdens mest integrerte skole. Finnene segregerer en stor del av elevmassen sin i egne klasser eller skoler, og gir i tillegg en mengde spesialundervisning til mange av de elevene som er i normalklassene. Vi har nesten samtlige av landets elever i normalklassene. Av de som får spesialundervisning er det et fåtall som får mer enn et par timer i uken. 
Når skolen er organisert slik, med rett til tilpasset undervisning for elevene, kreves det mye arbeid av lærerne. Forberedelsene er ikke å "snu bunken". De er å differensiere fremleggingen og arbeidet med emnet, både i mengde, nivå og arbeidsform. Det er ingen sjeldenhet at læreren lager både 5 og 6 ulike opplegg for en time. Tilbakemeldingene skal også skreddersys slik at den enkelte eleven, med sine forutsetninger og sitt ståsted, skal kunne gjøre nytte av den til å bedre sine prestasjoner i faget.Selvsagt er dette tidkrevende! Gang opp hver retting med 28, hver tilbakemelding med 28, hver (forberedte!) foreldresamtale med 28, _minst_ to ganger i året. Hiv inn et X antall pedagogiske rapporter, møter med PPT, barnevern, BUPA m.fl." (Bente Sparby)

"Eg bed dykk: Ikkje døm meg før de har sett meg i arbeid, i klasserommet. Eg har aldri høyrd arbeidsgjevarane i Statoil, Hydro, Veritas eller Posten gå offentleg ut og seie at deira tilsette ikkje held mål, korkje fagleg eller menneskeleg.

Men no er det noko som er enno verre: mistilliten KS har til meg. Dei trur ikkje eg førebur meg til timane heller no. Ikkje er eg god nok matematikk-og naturfaglærar, og no trur dei heller ikkje lenger at eg førebur meg til timane, endå mindre rettar svara og oppgåvene dei leverer. KS og statsminister Erna Solberg, høyr her: eg er lærar i den norske skulen, dømt utan prov – kvifor gjev de meg ikkje sparken, alt eg gjer er galt likevel. Statsministeren sa i nyttårstalen at læraren er den viktigaste i klasserommet – det gjeld ikkje meg det då, berre alle dei hine! Eg førebur meg til kvar einaste time, spriket internt i klassen mellom elevane krev det, dei skal ikkje ha same utfordringar, tilpassa opplæring kallast det. Dette og meir til krev mykje førebuing.

Eigentida eg har hatt til å førebu og vurdere elevarbeid er den viktigaste grunnen til kvalitet. Eg er forundra og skuffa over at dei som no leiar landet ikkje skjønte at eg sat kvar einaste kveld og retta og førebudde meg til timane deira slik at kvaliteten var maksimal, differensiert og spanande. Dette vil aldri kunne fungere med funksjonærtid med skarpe kantar i endane med startogsluttid. Kvaliteten ligg i at vi disponerer tida sjølv slik at vi alltid er klar til neste dag; fagleg, metodisk, mentalt og fysisk. Eg har aldri misbrukt denne tilliten, men KS seier at eg ikkje har deira tillit lenger. Og no vil dei altså at skulen skal rotne frå innsida. Men kontroll skapar ikkje betre yrkesutøvarar, heller dårlegare. Viss vi blir kontrollerte på grunn av mistillit, blir vi trassige og vil berre gjere det vi blir kontrollerte på – den kreative glede og stoltheit i yrket blir fråverande. Ein kunstnar kan meir samanliknast med ein god lærar; eit bilete blir best når du tilnærmar deg det fullgode med ulike metodar og teknikkar – det kan ikkje kvantifiserast i timar og minutt." (Kjell Arthur Rødal)

"KS vil at jeg skal være på jobb fra 8.00 til 15.30. Det er 7,5 timer (Jeg har betalt lunsj, da jeg vitterlig også arbeider i lunsjen) Klokken 15.30 skal jeg gå hjem, og ikke tenke mer på jobb før neste dag. I helgene skal jeg også ha fri. I bytte mot denne nyvunnede fritid skal jeg miste min høst-, vinter-, deler av påske-, jule- og sommerferie. Disse feriene har fram til nå vært avspaseringstid for at jeg sitter på kveldstid og i helger for å rette elevarbeider og planlegge undervisning som kommer. Begrunnelsen er visstnok at mitt arbeidsår er for komprimert for meg, jeg blir for sliten. Merkelig da at alle lærere kjemper for å beholde arbeidstidsavtalen. 

KS ønsker også å fjerne fastsettelsen av hvor mye forberedelsestid jeg skal ha til hvert enkelt fag, begrunnelsen er visstnok at da vil det bli mer fleksibelt og enkelt å legge timeplaner for inspektøren. Presset kommuneøkonomi vil gjøre at hver enkelt lærer må undervise i flere timer i uken. For hver time som legges til av undervisning spises det av forberedelsestiden. Er skolen til for å gi elevene godt forberedt undervisning og læring, eller for å gjøre inspektørens arbeid enkelt? 

Læreren i meg sier at dette blir helt feil. Jeg vil ikke ha tid til å gi elevene raske tilbakemeldinger på arbeidet sitt. Jeg må vente til nærmeste «elevferie» for å kunne rette besvarelser. All forskning og erfaring viser at tilbakemeldingen bør komme så raskt som mulig. Uten å ha sett over elevbesvarelser klarer jeg heller ikke å drive tilpasset undervisning. Dersom du er misfornøyd med den tilpasningen ditt barn får i dag har du ikke mye å se fram til. Dårlig forberedt undervisning gir uro og dårlig læringsmiljø, da vil det dukke opp enda flere mobbesaker. Jeg må fortløpende vurdere om jeg skal vektlegge å løse elevkonfliktene eller forberede undervisning. Jeg rekker ikke begge deler.

Som privatperson høres det imidlertid også litt forlokkende ut. Etter 15.30 er jeg ferdig. Fri til neste dag. Det jeg ikke rakk av forberedelser får bare være ugjort. Jeg skal gjemme bort lærertankegangen som ligger i beinmargen. Gå over fra å gjøre ferdig oppgaver til å bruke opp tiden. Bli en byråkrat. Fylle ut skjema. Møte opp til rett tid. Når foreldre (med rette) klager på mangelfull opplæring vil jeg legge ansvaret på byråkratiet. Slik er systemet. Jeg har brukt opp min tilmålte tid. Jeg vil bli en lærer uten gnist, uten interesse for elevene, men vil fullføre jobben slik jeg nå skal tolke den. Dette er mine elever, ikke mine barn." (Reidun Brostrøm Hestnes)

I tillegg har denne bloggen: http://agnesmatre.com/2014/02/05/utdannelse-er-oppskrytt/

et godt innlegg om at vi kan vel begynne i hvilket som helst yrke siden politikere/KS kan sitte å mene noe om læreryrket uten å selv ha relevant erfaring fra yrket.

Tydeligvis ble jeg nok provosert til å skrive om det i bloggen.. Mye mer kunne blitt sagt, men jeg tier med dette: La oss lærere få fortsette med den arbeidstidsavtalen  som er i dag, la oss lærere bli tatt på alvor når vi kommer med ytringer som omhandler egen yrkesprofesjon og gi oss mulighet til å kunne bli/være drømmelæreren som Erna Solberg snakket om i nyttårstalen.

Amen!