Snart 6 i familien

Godt nyttår alle sammen!
Tenk at desember er gått og vi allerede er inne i januar måned! En måned hvor sola kommer tilbake etter å ha vært borte i nesten to måneder, selv om vi nesten ikke har merket mørketida i år på grunn av et fantastisk vær og lys!

Dette er også den måneden hvor vi får en lillebror flyttende inn hos oss. Vi går bare å venter på at det store skal skje! I flere dager har jeg gått å tenkt på at jeg burde pakke en liten bag klar som jeg kan ta med meg på sykehuset når tiden er inne, men den er enda ikke pakket.. Jeg har forresten aldri kommet meg så langt de to andre gangene heller. For hva trenger jeg egentlig huske på om jeg må haste av sted midt på natta? Det viktigste er i grunnen kameraet!! Heldigvis bor vi så nært at ekstra klær til meg og babyen kan hentes etterhvert. Sminke og shampoo, som mange mener er lurt å ha med seg er i grunnen det siste jeg har tenkt på de to gangene jeg har ligget med en nyfødt baby på magen. Men kanskje jeg for skams skyld skal ta med meg en bag denne gangen, siden det 99,98% sikkert er siste gang jeg drar i det ærendet til sykehuset :) Jeg kan kanskje legge strikketøyet i den iallefall!
Desember gikk fort, selv om kroppen min ikke har tillatt de store utskeielsene.. Det har vært pappaen i huset som har stått for de fleste aktivitetene med jentene, men jeg tror de har koset seg masse! Er nok bare jeg som føler jeg har mistet mange opplevelser. Men når stormagen er borte skal vi ta det igjen med både skøytegåing, skigåing, sparketurer og lek!!
Minner er det allikevel nok av - vi hentet en liten mons, som har fått navnet Nemo, den 20.desember. Begge jentene er helt oppslukt i han. En skikkelig sosial liten kar som elsker kos og lek, og heldigvis er han svært tålmodig!! For han blir av og til behandlet som ei dukke..eller ei veske som slenger over armen til Mia,

Julaften var denne gangen også magisk! Å se ungenes glede i øynene og høre hvor glade de er, gjør meg rett og slett lykkelig i hjerte. Å tenke på at vi til neste jul har enda en krabat, gjør meg rett og slett rørt og takknemlig over det livet jeg har!

Når det gjelder strikking, har det heller vært labert den siste måneden. Jeg fikk gjort ferdig de julegavene jeg hadde tenkt, men fingrene har vært så hovne at jeg dovner bort i de når jeg strikker for lenge.. Har likevel fått begynt på en kofte til mannen. Tror det er det største prosjektet jeg har hatt til nå. Mønsteret har jeg tegnet selv, med inspirasjon fra en jakke jeg så på nettet.

Dette bildet er tatt for ei stund siden, nå er jeg kommet til der armene skal sys på. Så kanskje ferdig til bursdag i februar?!
Om det blir noe fart i bloggingen framover får tiden vise. Men jeg skal nok få lagt ut et bilde av det nye familiemedlemmet når han finner det for godt å si hei til verden :)