Da jeg var 23 og ventet Mathea, var det ingen av mine nærmeste venner som hadde fått barn enda og jeg hadde nok vokst opp og vært skånet fra mange mindre gode opplevelser. Derfor dro jeg da på ultralyd uten tanke på at det kunne komme dårlige nyheter. Jeg ønsket bare vite om det var en jente eller gutt som hadde tatt bolig i meg.
Før mitt tredje besøk på ultralyd er jeg ikke fullt så rolig. Noe kommer nok av at vi mistet et lite hjerte i desember, en annen ting er at nå vet jeg så mye mer enn jeg gjorde for 7 år siden (tenk at det er 7 år siden!!!). Men jeg får bare forsøke å puste rolig fram til da og krysse fingrene for at det går bra!
Her har Mathea foreviget meg
Fiiiiine magen og fine jenta:) Du ser strålanes ut Renate. Det kommer nok til å gå så bra skal du se, men skjønne ka du tenke på når det gjeld bekymringer. Stoooor klem fra mæ og Sofia:)
SvarSlettLykke til Renate,du skal se at det kommer til å gå bra.Har selv opplevd det flere ganger og fikk tilbud om ekstra oppfølging med ultralyd da jeg skulle ha sistemann og var på Unn en gang i måneden,ei fantastisk oppfølging.Gjør slik du pleier og ikke stress framover,så skal du se at tida går og plutselig e dokker en til :)
SvarSlettTakk for oppmuntranes tilbakemeldinge! D hjelpe på en hormonell kropp :D
SvarSlett