Hvordan bli en god krangler?

Alle har nok opplevd å krangle med noen; partneren, unger, foreldre, venner, bussjåføren, telefonselgeren etc. Mine krangler har heldigvis utviklet seg siden tenårene, der jeg nok brøt alle rådene i forhold til å være en god krangler.. I dag vil jeg påstå at jeg er en litt bedre krangler enn da. Jeg slamrer ihvertfall ikke med dørene lenger eller roper ut skjellsord til den jeg er uenig med. Voldelig har jeg heldigvis aldri vært og jeg greier som oftest å la være å heve stemmen. som hormonell tenåring var det også en del mer krangling enn i dag, noe jeg er veldig glad for. Er ikke gøy å krangle selv om man er god til det... Leste artikkelen " Barn skal tåle at mamma og pappa krangler" i Dagbladet ( http://www.dagbladet.no/2012/01/26/tema/klikk/helse/19957544/ ) med stor interesse for å finne ut hvor jeg står nå i forhold til å være god eller dårlig på å krangle. Artikkelen kommer som nevnt med med tips om hvordan man blir en god krangler. Ikke alltid like lett å holde seg saklig når man er uenig om noe, men det er viktig om man skal være en "god krangler". Artikkelen kommer også med punkter som sier noe om hvordan man ikke skal krangle. Fysisk vold er da et av punktene man skal unngå. JA! Er ikke det noe alle skjønner?? Jeg vet at det er mennesker som ikke greier å la være å bruke fysisk vold mot partneren, men det er tross alt straffbart å slå så..ja ja. Kanskje noen trenger en påminnelse?!
Alle terapeutene som blir intervjuet sier at barna har godt av å oppleve at foreldrene er uenige og om man alltid skjermer dem fra uenigheter så kan de utvikle seg til å bli konfliktsky. At et barn ikke vet hvordan det skal takle uenigheter med andre barn i barnehagen eller på skolen, eller med kollegaer når de blir voksne, kan gi de problemer. Det er med andre ord mye bedre at de lærer hvordan konflikter kan håndteres på en god måte, nemlig gjennom en trygg kommunikasjon og vilje til å komme fram til kompromiss.
Så neste gang fem-åringen sier at vi må slutte å krangle skal jeg svare tilbake at hun bare har godt av det!

Pass på alle super-mammaer!!

"Foreldre skal være perfekte på alle måter. Nå skal de ikke bare komme på jule- og sommeravslutninger på skolen og i barnehagen, men delta på aktiviteter hele tiden. Og nå skal kvinnene ha mange barn også. De skal jobbe, strikke, sy, ha det perfekt i huset, lage mat fra bunnen av, bake de riktige kakene og ha blogg. I tillegg skal de trene og se «freshe» ut."

Kjente noen seg igjen?? Jeg gjorde iallefall det.. Utsagnet er hentet fra en artikkel i Dagbladet i dag der de skriver at det å være småbarnsforeldre kan sammenlignes med å drive ekstremsport. Jeg sier meg enig i det også, men føler meg litt motstridende i meningene mine. Ja, det kan i perioder være ufattelig tungt å ha små unger og fulltidsjobb, samtidig som man ønsker å få trent og ha egne hobbyer. Det kan, som kjent for de fleste, gå ut over både humøret og parforholdet! Men allikevel er jo ungene alt som betyr noe i livet! Det er jo de som gjør dagene verdt å leve og de gir så mange flere gode øyeblikk enn dårlige! Jeg ser på mine to fantastiske jenter og tenker at det er utrolig at jeg og Tor-Magne har klart å få til noe så flott!!!

..så håper jeg det kan komme en lillebror eller lillesøster etterhvert slik at også det artikkelen sier om at kvinner stadig ønsker seg flere barn også stemmer ;)

Mamma..Ka skjer vesst..?

Må bare fortelle om den fantastiske samtalen jeg og Mathea hadde i dag. Vi hadde vært hos logopeden for å "trene med ord" som Mathea sier og parkeringsbilletten var på tur å gå ut da vi kom ut fra Rådhuset. Jeg sier derfor til Mathea at vi må skynde oss til bilen slik at vi ikke får bot på flere tusen som vi må betale. Da begynner spørsmålene å hagle fra min lille frøken! "Mamma, ka skjer vesst vi ikkje har penga å betale med?" Jeg svarer at da må vi vente til jeg får lønn igjen. "Men mamma, ka skjer om du ikkje har penga nok da heller?" Jeg forsøker å forklare så godt jeg kan om hvordan det fungerer med regninger og betaling, namsmann og banken. Hun løper den siste biten til bilen og puster lettet ut når hun ikke finner lapp på vinduet fra parkeringsvakten. Inne i bilen fortsetter spørringen.. "Mamma. Ka skjer når man ikkje kan betale regninge?" Jeg svarer at da får man først brev i posten hvor de skriver at vi må huske å betale. Og hvis vi fortsatter ikke gjør det så kommer namsmannen å tar huset vårt. "Klare han å bære huset vårres?" Kommer det fra ho. Ja, jeg ser det for meg, men svarer henne at han bare sier at vi ikke kan få bo der lenger og at noen andre får kjøpe det. "Men mamma, ka skjer vesst vi ikkje har nåkka hus å bo i?" Jeg svarer at vi kan sikkert få bo hos bestemor og bestefar eller at vi må leie noe som koster mindre enn det å ha et hus. "Mamme, enn vesst bestemor og bestefar ikkje vil at vi skal bo der og vi ikkje finn nåkka anna. Kor vi da skal bo? Jeg svarer mest på gøy at da må vi bo i telt. " Mathea begynner sånn smått å hulke i baksetet og jeg må begynne å roe henne ned og sier derfor at vi bruker alltid å huske på å betale regningen våre så vi kommer ikke til å miste huset vårt. "Ja, men mamma. Enn vesst dåkker ikkje finn brevet å så skjer det? Æ vil ikkje bo i telt!!! Vi får ikkje plass tell mat der engang!" Jeg prøver igjen å roe henne ned med at vi kommer ikke til å trenge å bo i telt fordi vi betaler regningene våre (ihvertfall nesten alltid til rett tid..)Nå sitter hun å gråter ordentlig i baksetet. "Æ hate telt!"

Så neste gang hun begynner å spørre slike spørsmål skal jeg svare på en måte som gjør at hun ikke kan spinne videre på fortellingen, om det nå går an....



Marius-monster..

Som avveksling fra å rette matte-tentamena og prøva har jeg strikka ferdig monster- ullbuksa som skal til Kvænangen og en Mariusgenser str 6 år som Mathea muligens blir å bruke. Hun satt og så i Til Fjells-heftet og mente ho skulle ha en rød Fana-genser i stedet, så.. Er begynt på den faktisk, men er litt spent hvordan resultatet blir fordi mønsteret jeg har er til en kofte og jeg prøver meg på å omgjøre opskrifta til genser..

Å nedenfor ser du mi nydelige Mathea med ny genser

Etter tre uker hvor vi har hanglet hver vår runde, erklærer jeg endelig familien frisk! Tvi, tvi og bank i bordet - la oss være det resten av vinteren! Jeg må svelge noen penecillin-piller til før jeg er ferdig med dem, men formen er god :)

I morgen er det dans med en gjeng danseglade elever - så helg igjen! Måtte den bringe masse kos og avslapning med de som betyr mest 

                                                                                         

Et nytt år i anmarsj..

En tung slutt på året ble det, desverre, men nytt håp er tent, sola er snudd og vi går mot lysere tider og som veldig mange andre har sagt og skrevet i det siste: " nytt år, nye muligheter". Tror også at kongen sa i sin tale: " dagen i morgen kan bli vår beste dag" (fra Erik Bye's Vår beste dag). Og det er viktig å tro på at morgendagen og fremtiden har noe å gi oss! Uten håp om og tro på at dagene foran oss vil bli fine og gi oss mange flere gode minner, vil dagene bli tunge å bære. Leste en status på facebook som jeg syntes var så fin (Stina's). Hun skrev: "Må få takke for et år fylt med både nye inntrykk og ny innsikt, fylt med både sorga og med gleda, og ikkje minst fylt med masse takknemlighet for at vi har den største rikdom på jord, tre nydelige og friske unga♥♥♥ Uten litt motgang, engstelse og frustrasjon i livet ville ikkje fremgangen, lykken og mestringa føltes så godt som det den gjør, det må man vel bare innse". Syns det var mange kloke ord der!! 
Her er noen tilbakeblikk på november/desember:

 Mia prøvespilte for "Nissene over skog og hei", men kom ikke med. Kanskje like greit :)

En hjemmelaget julegave til en av mine svigersøstre :)

I tillegg til disse, strikket jeg også ett par i rosa og brunt. Alle ble julegaver. Det siste prosjektet jeg hadde før jul var en hoppedress i dobbelt garn til vår gudsønn. Den ble gjort siste finish på på kvelden lillejulaften. Glemte å ta bilde av den før den ble pakket inn og sendt avgårde :/

To forventningsfulle jenter venter og venter... Julemiddagen ble fortært hos søster og hennes familie, med tur i kirken etterpå der vi fikk høre juleevangeliet på både norsk, engelsk, tysk og fransk!

Å så var det avslapping etterpå. To strålende fornøyde jenter etter at pakkene ble revet opp på rekordtid! Første juledag kjørte vi til Skjervøy og fikk oppvartning hos svigerforeldre og svigersøster i fem dager.

Både før jul, i romjula og nå på nyåret har vi hatt forkjølelse, influensa (både feber, kvalme og oppkast) og andre gradsforbrenning (Mia la handa si på varm kokeplate), så jeg må ærlig innrømme at jeg gleder meg til den morgenen der vi alle våkner og er helt friske!

Nå får jeg bare avslutte med å ønske alle sammen godt nyttår! Blir ingen nyttårsforsetter foreløbig på meg, hadde vel en runde med det i fjor som endte med den konklusjonen at man liksågodt kan leve sunt og bra uten det! Opp i morgen tidlig tidlig.... HVERDAG - here you come!!