Stakkars one call-dama..

I en allerede hektisk hverdag er det ikke alltid man husker på ting som nylig har skjedd.. I går fikk jeg et tilbud jeg ikke kunne si nei til i fra en mannlig kollega "Vil du dra til Paris sammen med Gry og to elever? På mandag!" Å det kunne jeg jammen ikke si nei til heller!! Men for at logistikken i heimen skal gå opp er besteforeldre nødt til å hjelpe litt, så med skjelvende hender ringte jeg først hjem til mamma for å høre om de kunne stille som reserveforeldre mens jeg evt er borte. Heldigvis positivt svar fra dem :)) og jeg kjørte hjem fra jobb i lykkerus, øvde på franske gloser og var fortsatt litt skjelven på handa. Konkluderte også med at uansett hva jeg kunne si på fransk, så ville jeg jo ikke forstå et kvekk av det svaret jeg ville fått.. Tror nok jeg skal holde meg til balsfjord-engelsken ;) Vel hjemme var Mia fortsatt litt slapp og Mathea skulle hentes i barnehagen før Putti Plutti Pott var neste stopp. Nå begynte jeg å bli stressa og midt oppi alt oppdager jeg at tlf min har skrudd seg av. Jeg taster koden, men får beskjed om at det er feil kode. Jeg taster ulike koder og får til slutt beskjed om at jeg må ha puk koden. Klokka går og jeg må snart ta med meg ungene for å rekke forestillinga. Jeg leter tulling i "rot-skapet" etter brevet med kodene og finner til slutt brevet fra one call. Lite skjønner jeg når de skriver at også puk koden er feil. Jeg taster og taster og blir mer og mer sint fordi tlf ikke vil godta koden. Resultat: tlf blir sperra! Arg!! Jeg ringer til one call og er ganske opprørt, forklarer problemet og rakker ned på opplegget demmes siden jeg ikke fikk kodene til å fungere. Hun spør etter navnet mitt og finner ikke noe, så får hun tlf nr mitt og kan etter ei lita stund fortelle at jeg ikke er kunde hos de mer.. UUUps... Kjenner jeg blir rød i toppen og må bare innrømme at jo, jeg byttet abonnement for noen uker siden til Telenor........