En lærers ansvar?

Har delvis fulgt debatten som har vært i det siste som handler om norske elevers resultat på PISA undersøkelsen. Kort sagt dreier det seg om at norske elever scorer dårligere enn land som Norge liker å sammenlikne seg meg, i fagene matte og naturfag. Blant annet er det blitt sagt at norske elever ligger ett skoleår etter for eksempel finske elever når det gjelder pensum.
Jeg har ikke jobbet veldig mange år i skoleverket, men jeg har da fått noe erfaring og mange meninger om hvordan det norske skolesystemet fungerer.
"En skole for alle". "Rett til tilpasset opplæring". "Eleven i fokus". "Leksefri skole?" "Lærerens ansvar".
Det er ikke lett å være lærer i dagens skole! Som lærer har du ansvaret for at elevene skal lære det som skal læres. Elevene forventer at læreren skal lære dem det de trenger å kunne. Foreldrene forventer at lærerne skal lære barna demmes det som står i læreplanen. Også mange lærere føler at det er demmes ansvar å lære elevene det som er pensum.
Jeg vil si at det er mitt ansvar som lærer å legge best mulig til rette for at hver enkelt elev skal kunne tilegne seg kunnskap. Jeg skal kunne formidle lærestoff på ulike måter slik at alle elever skal ha mulighet til å forstå lærestoffet. Men det som gjerne blir glemt, oftest av foreldre og elever, er at læring er en aktiv handling. For at eleven skal lære må eleven selv må gjøre en innsats. Det hjelper ikke hvor mye en lærer viser ulike tilnærminger på hvordan eleven kan løse et matematikkstykke om ikke eleven selv gjør en innsats.
Det er flott at politikerne ønsker å gi mer videreutdanning til lærerne, det ønsker jeg også som lærer at jeg kan få! Men det må en holdningsendring til blant de norske elevene om resultatene skal forbedres. Læringskulturen må endres i den norske skole. For å bli god må man også gjøre en innsats selv - resultatene kommer ikke av seg selv! Mange elever sitter med den oppfattelsen av at det er læreren som må lære han/henne gangetabellen. De ser ikke at det er egen innsats som vil gi resultater, gjennom repetisjon og pugging. Også foreldre må begynne å stille krav til sine sønner og døtre! For de aller fleste er det hardt arbeid som skal til for å oppnå gode resultater. Det kan være tungt, frustrerende og nedbrytende - men de må ikke gi opp! Som lærer må vi gi elevene verktøy til å kunne gå løs på vanskelig fagstoff, veilede elevene gjennom tunge perioder og gi de tro på seg selv.
I tillegg til videreutdanning til lærerne mener jeg at også foreldre er nødt til å ta i et tak - gjennom å stille krav til sine barn slik at barnet forstår at læring skjer gjennom egen handling og innsats og ikke bare gjennom lærerens innsats!


Kom til å tenke på teksten til Bjørn Eidsvåg i forhold til min rolle som lærer overfor elevene mine:

"Eg ser at du e trøtt

men eg kan ikkje gå

alle skrittå for deg

Du må gå de sjøl

men eg vil gå de med deg

Eg vil gå de med deg"

Slik er det med læring også: jeg kan legge til rette hvor mye som helst - men det er eleven sjøl som må gjøre det store arbeidet!

Dagen i dag

Kjørte hjem fra Leo's lekeland midt på dagen i dag og ble kjempefasinert over det fantastiske lyset som var ute.

(lånt hos Ann-Sissel)

Hukommelsen min er ikke på topp så jeg greide ikke huske hvilken dato som er siste dag vi kan se sola her i Tromsø eller om hvordan været var i fjor på denne tida. Høsten har vært så fin og vi har hatt mange dager med fint lys. Føler mørketida bare kommer kastende på oss! Brutalt og plutselig, uten at jeg egentlig er forberedt på det.
Uansett, for å friske opp hukommelsen min måtte jeg inn på nettet og google litt. 27. november er altså første mørketidsdag her i Tromsø. Så det er ikke mange dager igjen før vi blir innhyllet i mørket store deler av døgnet. Ser hver dag at det sakte, men sikkert blir mørkere og mørkere. Jeg legger merke til det fordi nå er det skjømt når jeg henter Mathias inn fra "ettermiddagsluren" sin og nesten helt mørkt når Mathea kommer fra SFO i halv fire tida. Men selv om jeg både ser og føler at det går mot mørketida, så kjennes det allikevel som om det skjer for fort!
Men, det er altså bare å få med seg det flotte lyset på dagtid, for snart forsvinner det også!

Andre opplysninger jeg kom over når jeg leste om 9.november, var:

• Tordis og Theodor har navnedag
• 1938, Krystallnatten -  Nazi-Tysklands første storstilte voldshandling mot jødene begynner
• 1989 – Berlinmuren faller etter å ha delt Berlin i to i 28 år.
• Kambodsjas nasjonaldag
• 52 dager igjen av året

Permisjonslivet

Nå er det ett år siden jeg ble sykemeldt fullt på grunn av bekkenløsning i svangerskapet. Rart å tenke på at jeg på den tiden hadde store problemer med å sitte, gå og ligge, når jeg i dag ikke har noen problemer med bekkenet. Jeg priser meg lykkelig for det!! Lykken over å kunne bruke kroppen i hverdagen til lek med barna, trene og bare det å fungere normalt i hjemmet er stor. Jeg er heldig!
Ett år hjemme har resultert i mange nye strikka plagg, et soverom og yttergangen er blitt pusset opp, jeg har fått mange flotte trilleturer (men også noen i skitvær) og ikke minst har jeg fått verdens flotteste lillegutt som er hjemme sammen med meg.
At jeg ikke har sovet mer enn 4 timer i strekk på nesten like lang tid, gått rundt i ammetåka med klær full av gulp/grøt/slevj, svidd middager, glemt knekkebrød/boller i ovn slik at de er blitt brent, mistet 40 % av håret mitt (føles i hvert fall sånn) og gått totalt tom for middags ideer er kanskje de mindre gode tingene. Men alle smil, klemmer, latterkramper og nye ting som lillegutt har lært seg gjennom månedene gjør alle trøtte dager verdt det!
Jeg har spurt meg selv flere ganger når jeg har kjørt bort til SATS, gjespende og med småe øyne, om det er verdt det? Men jeg tror at om jeg ikke hadde fått trent, hadde jeg nok følt meg verre enn jeg gjør når jeg drar avgårde. Etter å ha syklet som fy, til høy musikk og en instruktør som pisker oss til å ta i,  er det en fantastisk følelse å dra hjem nydusjet og våken. En god latter har jeg også fått meg når jeg i bilen har oppdaget at "blåsokkene" enda er på skoene.. Uuups, ja jeg sa ammetåka! Den er tilstedet selv etter 9 mnd ;)
På grunn av at vi fikk Mathias på feil del av året (barnehageåret) var vi forberedt på at vi ikke kom til å få barnehageplass før til neste høst. Penger ble derfor satt av slik at jeg nå er hjemme i ulønnet permisjon. Pappaen skal ha permisjon sin etter jul til april, så får tiden vise hva vi gjør i månedene etter det. Jeg er kjempe takknemlig for at jeg/vi har mulighet til å gjøre dette, selv om jeg må si at jeg savner å få inn lønn den 12.! Rart er det også at når pengene må brukes med forsiktighet, får jeg lyst på alt jeg ser i butikkene!
Nå er det straks to måneder igjen til jul, så jeg regner med det blir en tid preget med julegavehandling, vasking, baking og nyte mine siste måneder hjemme med lillegull som er blitt stor! Om jeg hadde vunnet i lotto tror jeg at jeg godt hadde kunne vært hjemme enda ei stund til! Om ikke annet jobbet redusert! Vi koser oss, Mathias og jeg :)

Vi vet hvor vi bor :)

5.oktober tok jeg dette bildet av blomsterbeddet utfor døra her. Temperaturene var nesten sommerlig og ingenting tydet på at det skulle bli vinter enda.

Joggesko og tynne jakker var det som fantes fremme i gangen vårs. Ullklær, vintersko og kjeledresser lå enda på boden.
Tanken på at vinteren nærmet seg var tilstedet, men hjernen mottok ikke beskjeden ordentlig. Ikke før det var en realitet!
Tirsdag denne uka var det dette synet som møtte meg da jeg sto opp:

Men for første gang på lenge har ungene gått ut frivillig etter at de har kommet hjem fra skole og barnehage. Det er lysere ute og alle mine tre små er kjempeglade for snøen! For oss voksne betød det at vi måtte ut å "rydde vekk" sommeren. Hagemøbler, sykler, leker, trampoline måtte ryddes bort. Dekk på bilene måtte skiftes. Rart det der at vi hvert år blir like overrasket :)
Nå kan det, for min del, være snø til april!

Minner

For en flott høst det er her i nord i år!! Mye flott vær, varmt har det vært og jeg kan rett og slett ikke skjønne at det er oktober i neste uke.. Ullklærne har enda ikke vært i bruk og votter har man ikke tenkt på å finne fram enda. Men nå er det mørkt om kveldene, man sitter plassert i sofaen med strikkepinnene i hendene og forbereder seg på høsten og den første snøen. Julegaver produseres og ullklær til ungene gjøres klar. I tillegg til hobbysysler, ser jeg tilbake på august og september hvor vi har fått oss noen fine fjellturer med hele familien. Turen til Brosmetinden sammen med foreldrene mine var kjempeflott! Var først da vi kjørte ned til Rekvika etterpå at jeg fikk se hvor spektakulært fjellet faktisk var og at redselen min for ungene da vi var på toppen var reell!

Jeg er i grunnen glad for at jeg ikke visste hvor bratt ned det var før etter at jeg kom ned :)

I tillegg til denne flotte turen, har vi også gått til fjellheisen. Jentene gikk som noen fjellgeiter opp igjennom den bratteste løypa, så både mammaen og pappaen måtte gå på for å ikke henge etter.

Lunsj i det fri og is til dessert måtte til :)

I tillegg til at vi har vært til fjells, har det også blitt turer til fjæra og havet.

Dagens fangst ble senere sortert etter form og farger og det ble ny tur dagen etter for å finne flere!

Kveldene har imidlertid gått til strikking og sinnasnekker'n :) Nå ligger det både votter, gensere, ullbukser og babylester i kurven og venter på å bli tatt i bruk. 

Disse skulle jeg strikke av restegarn, men endte selvfølgelig opp med at jeg måtte kjøpe et nytt nøste blå - og totalt har jeg nå mer garn enn før jeg startet.. 

Har vært lite blogging den siste måneden, men kommer kanskje sterkere tilbake i høstmørket ;)

Siste sommerdag??

Sommeren er på hell og første skoledag i andre klasse for eldste frøkna er i morgen. At sommerferien er over virker rart, for det føles som den startet for kun kort tid siden! Heldigvis kan jeg si at vi har hatt en fin sommer i år! Sol og varme både hjemme og i Luleå, hvor ferieturen vår i år gikk. D-vitaminlagerene er fylt opp og vi gjør oss snart klar for høsten, som vi håper blir like fin som våren! Uansett vær, så stiller vi klar med mariusgensere. Nå er det bare mannen som ikke har Marius (kanskje man må gjøre noe med det..?)

Her er minste gullet i sin mariusjakke med rund felling. Syntes sort og turkis passet han kjempebra! Min mariusgenser er heller ikke i de tradisjonelle fargene, men i grønnfarger. Ble veldig fornøyd med den også!

Dagen i dag var heldigvis uten ullklær - Tromsø viste seg fra sin vakreste side med sol og varmt vær! Vi benyttet dagen til å gå til Fløyfjellet. Selv om det går heis, tok vi det som en trimtur og gikk opp den bratteste løypa. At vi gikk der var det jentene som ville, men de imponerte! Måtte be Mathea om å vente flere ganger. Det er ikke meg hun har arvet lårene fra,siden hun ikke får melkesyre av å løpe opp bratte partier. Skjønner at jeg får gode treningspartnere om kun få år :) Jeg bar Mathias, så noe styrke har jeg i lårene, men de fungerer bedre på flatt terreng. En fantastisk flott tur ble det! Med fornøyde unger, pent vær og godt humør i turfølget kjenner jeg at jeg er takknemlig for at vi kan få oppleve slike øyeblikk.

Her er hele den lykkelige familien samlet. To blindpassasjerer var også med, men jentene bar dukkene sine opp selv.

Litt mat må også til når man er på tur.

Blidgutten vårs.

Håper alle får en fin, kommende uke og en fin høst! Synes det er koselig når det begynner å bli skjømt ute og strikkepinnene blir tatt fram etter en litt rolig strikkesommer. 

Sommertid

Når det er sommer er det mye som skjer, det er mye utetid og mange ting inne blir bortprioritert. Her blir det ofte til at skippertak må til for å få huset til å se presentabelt ut. Klesvask blir tatt når vi ikke lenger får døra til vaskerommet opp fordi det ligger så mye skittenklær innafor. Gulvene blir sveipet over av jifmoppen når jeg kjenner at det blir for mye rusk under barføttene når jeg går inne. Nei, det er ikke husarbeid som blir prioritert nå for tiden.
Været har vært fint for fjellturer og bare den siste uka har hele familien gått to turer, mens jeg har fått meg en tur alene.

Er heldig som har så spreke unger, og blir alltid imponert over hvor utholden de små føttene deres er! Litt skatter gjemt her og der hjelper også på motivasjonen til å komme seg helt fram!
Noe handarbeid har det blitt, men det er ikke store produksjon for tida. Har holdt på med Dale-kjolen som har vært en hit på strikkesida på facebook. Der skal overdel og kant under hekles og syes på stoff/skjørtet. Når man har en flink mamma til å hjelpe er det ikke noe problem å starte på ting man ikke kan. Så etter noen dager på besøk på Sletta, der jeg fikk se hvordan dette ble gjort, ble jeg ferdig med min første kjole i kveld. Den blir bursdagsgave til Gudattera mi. Bestemor har sydd to til hver av jentene, så de har jo da i grunn nok kjoler.. Men utrolig artig å lage disse, da man selv kan bestemme både farger og mønster på tøy. Mitt problem er at jeg har heklet to overdeler ferdig som jeg ikke finner stoff som jeg er fornøyd med. Har derfor kjøpt nytt garn for å hekle overdeler som passer til det tøyet jeg allerede har kjøpt.

Problemet nå er at katta har rotet vekk heklekroken min, som ble lagt på gulvet da jeg satt og skulle gjøre siste finish på kjolen.. Jaja, den dukker vel opp et sted!

Her er ihvertfall to av kjolene. Den til venstre er Mathea sin fra bestemor og den til høyre har jeg laget :)